Konfliktråd er et statlig organ som mekler og arrangerer møter i konflikter. Konfliktrådet kan mekle i både sivile saker, som nabokonflikter, konflikter på arbeidsplass og skole, forbrukertvister og familietvister, og de kan mekle i straffesaker hvor en eller flere personer har påført andre en skade, et tap eller en krenkelse. Konfliktrådene har også et spesielt ansvar for å gjennomføre straffetiltak overfor unge lovbrytere. Konfliktrådet er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

Faktaboks

Uttale
konflˈiktråd

Mekling i konfliktråd er frivillig og gratis, og tilbys i alle kommuner. Enhver kan ta kontakt med sitt konfliktråd for hjelp og veiledning. Konfliktrådsmekling kan bare foretas med partenes samtykke, og bare hvis de i all hovedsak er enige om saksforholdet.

I Konfliktråd møtes partene ansikt til ansikt sammen med en eller to upartiske meklere. Målet er at partene skal nå frem til en avtale.

Det er 12 konfliktråd som til sammen dekker hele landet. Hvert råd ledes av en konfliktrådsleder, og det finnes om lag 550 meklere på landsbasis. I 2020 meklet konfliktrådene totalt 5640 saker, hvorav 2079 sivile saker og 3561 straffesaker.

Verdigrunnlag

Konfliktrådenes arbeid bygger på et tydelig verdigrunnlag. Det er bestemt i konfliktrådsloven § 1 at konfliktrådenes arbeid «skal bygge på en gjenopprettende prosess som legger til rette for at partene og andre som er berørt av et lovbrudd eller en konflikt i fellesskap bestemmer hvordan virkningene skal håndteres.» Det er med andre ord ikke mekleren som skal bestemme hvordan lovbruddet eller konflikten skal håndteres. Meklers rolle er å legge til rette for at partene selv skal finne frem til en avtale. Mekler har likevel adgang til å foreslå løsninger. For straffesaker er det også et mål at lovbrytere skal bli mer bevisst konsekvensene av sine lovbrudd. Forarbeidene til loven beskriver nærmere verdigrunnlaget og meklerens rolle (Prop 57 (2013-2014)).

Meklerne

Meklerne er upartiske og har taushetsplikt. De har forsamtaler med partene og leder møtene. De kan ikke bestemme hva løsningen skal være, men de kan foreslå løsninger. De skal også godkjenne partenes avtale. Dersom avtalen i urimelig grad favoriserer en part eller er uheldig av andre grunner, kan de nekte å godkjenne den (Konfliktrådsloven § 17).

For å bli mekler må man søke, og man må gjennomføre opplæring og observasjon. Meklerne oppnevnes for 4 år av gangen. Det er ikke formelle krav til utdanning eller bakgrunn, men man må ha fylt 18 år for å bli mekler. Vervet er betalt og frivillig.

Sivile saker

Enhver kan ta kontakt med sitt konfliktråd for hjelp og veiledning til å løse sivile saker. Det kan være nabokonflikter, konflikter på arbeidsplass og skole, forbrukertvister og familietvister. Konfliktrådet vil om man ønsker det ta kontakt med den andre parten.

Mekleren vil så ha forsamtaler med partene hver for seg og innkalle til meklingsmøte. I meklingsmøtet forteller partene om hvordan de opplever konflikten og hendelsesforløpet og hvordan de ser for seg løsninger. Mekleren skal legge til rette for samtalen og for at partene skal kunne komme frem til en avtale.

I tilfeller der konflikten har mange parter, for eksempel i konflikter mellom ulike grupper av elever på en skole arrangeres et såkalt stormøte.

Straffesaker

For at straffesaker skal kunne behandles i konfliktrådet, må de bli overført dit av påtalemyndigheten, og både fornærmede og siktede må samtykke (straffeprosessloven § 71a).

I meklingsmøtene møtes fornærmede og siktede for å bearbeide hendelsen. Den fornærmede får mulighet til å stille spørsmål direkte til siktede og den siktede får mulighet til å ta ansvar og bli mer bevisst konsekvensene av sine handlinger.

Mekler har forsamtaler med partene, leder samtalen og vil legge til rette for at partene skal bli enige om en avtale. Mekleren avgjør om den avtalen partene eventuelt kommer frem til i mekling, skal godkjennes. Dersom en straffesak blir løst i konfliktråd blir den ikke ført inn i straffe- eller bøteregisteret

I tilfeller med spesielt alvorlige forbrytelser kan det organiseres et såkalt tilrettelagt møte. Møteformen brukes eksempelvis der et offer eller en etterlatt ønsker et møte med gjerningspersonen som har blitt dømt for en alvorlig forbrytelse, så som voldtekt eller drap. Dette møtet er ikke en mekling, men en arena for dialog.

Unge lovbrytere

Konfliktrådene har fra starten av særlig hatt fokus på å mekle i straffesaker der det er unge lovbrytere. Konfliktrådene har i de senere årene i tillegg fått en sentral rolle i gjennomføring av nye tiltak rettet mot unge lovbrytere.

  • Ungdomsstraff er et alternativ til ubetinget fengsel og strengere samfunnsstraffer for lovbrytere mellom 15 og 18 år,
  • Ungdomsoppfølging er en strafferettslig reaksjon for lovbrudd som ikke er så alvorlige at ungdomsstraff er aktuelt.
  • Oppfølging i Konfliktråd er en strafferettslig reaksjon som ligner ungdomsoppfølging, men er for lovbrytere over 18 år.

Sentralt i disse straffereaksjonene er at konfliktrådet skal gjennomføre et såkalt ungdomsstormøte der lovbryteren skal delta aktivt sammen med fornærmede og andre berørte.

Formålet er at lovbryteren skal bli mer bevisst konsekvensene av sine lovbrudd, og vise vilje til å ta ansvar for dem gjennom å samtykke til en forpliktende ungdomsplan, som utformes individuelt og inneholder tiltak om oppfølging og kontroll, i tillegg til hjelpetiltak på tvers av sektorer og forvaltingsnivåer.

Historie

Den norske sosiologen og kriminologen Nils Christie (1928-2015) regnes som konfliktrådenes far. I 1977 publiserte han en artikkel med tittelen «Conflict as Property» i The British Journal of Criminology og på norsk – «Konflikt som eiendom» – i Tidsskrift for rettsvitenskap. Christie kom med sterk kritikk av det moderne vestlige samfunnets konflikthåndtering, og særlig av strafferettspleien. Han mente at profesjonalisering har ført til at konfliktene er blitt «stjålet» fra partene og lokalsamfunnene, noe Christie mente var uheldig av flere grunner: Det er viktig at lokalsamfunnene selv håndterer sine konflikter, og at partene i en konflikt selv får definere hva de mener er relevant og viktig.

Kriminalmeldingen i 1977/1978 gav startskuddet for konfliktrådene i Norge. Konfliktrådene kom i gang midt på 1980-tallet. I de første årene hadde de hovedfokus på unge lovbrytere, i betydningen ungdommer mellom 15 og 18 år, hvor konfliktrådsbehandling skulle være en alternativ reaksjon til straff. Det var et vilkår for konfliktrådsbehandling at det var gjerningspersonens første lovovertredelse, men allerede i 1989 ble dette vilkåret, samt den øvre aldersgrensen på 18 år, fjernet. Det var imidlertid fortsatt lagt til grunn at man i alminnelighet ikke skulle konfliktrådsbehandle saker der lovbruddet kvalifiserte til ubetinget fengsel.

I 1989 var det 81 konfliktråd i Norge som til sammen dekket 85 av landets kommuner. Det var likevel en beskjeden mengde saker som ble meklet, kun 268 saker. I årene 1993 til 1994 ble det etablert konfliktråd i hele landet. Konfliktrådene ble statlige i 2004. Man reduserte da til 22 konfliktråd på landsbasis. I dag er det 12 konfliktråd som til sammen dekker hele landet, med om lag 550 meklere på landsbasis. I 2020 meklet konfliktrådene totalt 5640 saker, og i 2019 6002 saker. Av dette utgjorde sivile saker 2 079 i 2020 og 2002 i 2019 (Konfliktrådets årsrapport 2020).

Den 15. mars 1991 fikk Norge sin lov om konfliktråd. Denne loven gjaldt frem til 1. juli 2014, da den ble avløst av en ny lov. En sentral del av begrunnelsen for å gi en ny lov, var nye oppgaver for konfliktrådene. I tillegg til mekling i straffesaker og sivile konflikter fikk konfliktrådene en sentral rolle i gjennomføring av nye tiltak rettet mot unge lovbrytere. Det ble innført en ny straffart, ungdomsstraff, som et alternativ til ubetinget fengsel og strengere samfunnsstraffer for lovbrytere mellom 15 og 18 år, og i tillegg en ny strafferettslig reaksjon kalt ungdomsoppfølging for lovbrudd som ikke er så alvorlige at ungdomsstraff er aktuelt. For lovbrytere over 18 år ble det innført en reaksjon kalt oppfølging i konfliktråd, som i innhold likner på ungdomsoppfølging.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer (2)

skrev sigmund mohn

Strafferegisteret og bøteregisteret er begge erstattet av reaksjonsregisteret. Overføring til konfliktråd skal siden ikrafttredelse av ny straffelov i 2015 registreres i reaksjonsregisteret: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-09-20-1097/KAPITTEL_11#KAPITTEL_11

Det er imidlertid betydelige begrensninger på når slik registrering skal komme på ulike vandelsattester:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-09-20-1097/KAPITTEL_8#KAPITTEL_8

svarte Guro Djupvik

Hei!
Artikkelen er blitt oppdatert og bør nå være riktig.
Vennlig hilsen Guro i redaksjonen

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg