Den norske sosiologen og kriminologen Nils Christie (1928-2015) regnes som konfliktrådenes far. I 1977 publiserte han en artikkel med tittelen «Conflict as Property» i The British Journal of Criminology og på norsk – «Konflikt som eiendom» – i Tidsskrift for rettsvitenskap. Christie kom med sterk kritikk av det moderne vestlige samfunnets konflikthåndtering, og særlig av strafferettspleien. Han mente at profesjonalisering har ført til at konfliktene er blitt «stjålet» fra partene og lokalsamfunnene, noe Christie mente var uheldig av flere grunner: Det er viktig at lokalsamfunnene selv håndterer sine konflikter, og at partene i en konflikt selv får definere hva de mener er relevant og viktig.
Kriminalmeldingen i 1977/1978 gav startskuddet for konfliktrådene i Norge. Konfliktrådene kom i gang midt på 1980-tallet. I de første årene hadde de hovedfokus på unge lovbrytere, i betydningen ungdommer mellom 15 og 18 år, hvor konfliktrådsbehandling skulle være en alternativ reaksjon til straff. Det var et vilkår for konfliktrådsbehandling at det var gjerningspersonens første lovovertredelse, men allerede i 1989 ble dette vilkåret, samt den øvre aldersgrensen på 18 år, fjernet. Det var imidlertid fortsatt lagt til grunn at man i alminnelighet ikke skulle konfliktrådsbehandle saker der lovbruddet kvalifiserte til ubetinget fengsel.
I 1989 var det 81 konfliktråd i Norge som til sammen dekket 85 av landets kommuner. Det var likevel en beskjeden mengde saker som ble meklet, kun 268 saker. I årene 1993 til 1994 ble det etablert konfliktråd i hele landet. Konfliktrådene ble statlige i 2004. Man reduserte da til 22 konfliktråd på landsbasis. I dag er det 12 konfliktråd som til sammen dekker hele landet, med om lag 550 meklere på landsbasis. I 2020 meklet konfliktrådene totalt 5640 saker, og i 2019 6002 saker. Av dette utgjorde sivile saker 2 079 i 2020 og 2002 i 2019 (Konfliktrådets årsrapport 2020).
Den 15. mars 1991 fikk Norge sin lov om konfliktråd. Denne loven gjaldt frem til 1. juli 2014, da den ble avløst av en ny lov. En sentral del av begrunnelsen for å gi en ny lov, var nye oppgaver for konfliktrådene. I tillegg til mekling i straffesaker og sivile konflikter fikk konfliktrådene en sentral rolle i gjennomføring av nye tiltak rettet mot unge lovbrytere. Det ble innført en ny straffart, ungdomsstraff, som et alternativ til ubetinget fengsel og strengere samfunnsstraffer for lovbrytere mellom 15 og 18 år, og i tillegg en ny strafferettslig reaksjon kalt ungdomsoppfølging for lovbrudd som ikke er så alvorlige at ungdomsstraff er aktuelt. For lovbrytere over 18 år ble det innført en reaksjon kalt oppfølging i konfliktråd, som i innhold likner på ungdomsoppfølging.
Kommentarer (2)
skrev sigmund mohn
Strafferegisteret og bøteregisteret er begge erstattet av reaksjonsregisteret. Overføring til konfliktråd skal siden ikrafttredelse av ny straffelov i 2015 registreres i reaksjonsregisteret: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-09-20-1097/KAPITTEL_11#KAPITTEL_11
Det er imidlertid betydelige begrensninger på når slik registrering skal komme på ulike vandelsattester:
https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-09-20-1097/KAPITTEL_8#KAPITTEL_8
svarte Guro Djupvik
Hei!
Artikkelen er blitt oppdatert og bør nå være riktig.
Vennlig hilsen Guro i redaksjonen
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.