Konfiks er i grammatikken ein lite brukt term med tre bruksmåtar:
- Eit alternativt namn på eit sirkumfiks
- Ei fellesnemning for prefiks og suffiks, i motsetnad til infiks og sirkumfiks
- Eit affiks som er prefiks i nokre ord og suffiks i andre
Konfiks er i grammatikken ein lite brukt term med tre bruksmåtar:
Viss eit prefiks og eit suffiks alltid opptrer i lag i eit språk, kan ein rekne dei som eitt affiks med to delar, der éin del står fremst i ordet og éin del står sist i ordet. Slikt finst ikkje i norsk, men kan illustrerast med tysk, malayisk og berberspråk.
Det er ikkje uvanleg å seie at tyske perfektum partisipp har sirkumfiks, anten ge-…t (i svake verb) eller ge-…-en (i sterke verb):
Betre eksempel finn ein i malayisk, der ein til dømes kan lage nye substantiv ved å leggje til sirkumfikset (konfikset) ke-…-an til eit substantiv, eit adjektiv eller eit verb:
Ein endå mindre vanleg bruk av ordet konfiks er som ei fellesnemning på prefiks og suffiks i motsetnad til infiks og sirkumfiks. Med andre ord tyder då konfiks:
Det finst forskarar som brukar konfiks i ei tredje – men svært lite vanleg – tyding, om eit affiks som er prefiks i nokre ord og suffiks i andre. Eit eksempel på dette ville kunne vere hokjønnsaffikset t i arabisk, som er suffiks ved verb i perfektum og prefiks ved verb i imperfektum:
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.