I Norden har de kommunistiske partiene i Finland og Island hatt en mye større politisk innflytelse enn i de tre skandinaviske land. I Danmark, Norge og Sverige hadde kommunistene i de første årene etter 1945 en relativt høy oppslutning, men tilbakegangen satte inn etter 1948 (kuppet i Tsjekkoslovakia), og partiene ble nærmest borte etter 1956 (oppstanden i Ungarn). I Danmark hadde Danmarks Kommunistiske Parti sin siste representasjon i Folketinget 1979, mens Norges Kommunistiske Parti hadde sin siste stortingsrepresentant i perioden 1973–77, riktignok valgt på SVs liste. Både i Danmark og Norge oppstod det venstresosialistiske partier rundt 1960 som gav tradisjonelt kommunistiske velgere et nytt alternativ. I Sverige foregikk denne utviklingen innen kommunistpartiet, som 1967 byttet navn til Vänsterpartiet Kommunisterna og 1991 til Vänsterpartiet. Fra ca. 1990 har de tradisjonelle kommunistiske partier blitt totalt marginalisert, mens de venstresosialistiske partiene har beholdt sin posisjon.

I Finland deltok kommunistpartiet i venstrealliansen Folkedemokratene, som gjennom hele etterkrigstiden var et av de tre største partiene i Riksdagen. Også Folkedemokratene ble omorganisert 1990; det nye Vänsterförbundet er et moderne venstresosialistisk parti som også har deltatt i regjeringen. På Island har den venstresosialistiske Folkealliansen tradisjonelt også vært blant de tre største partiene.

Som i andre land har kommunistpartiene i Norden vært preget av splittelse, både til høyre og venstre. I 1970-årene oppstod det ulike marxist-leninistiske partier. Det viktigste av disse var det norske Arbeidernes Kommunistparti (AKP (m-l)). Gjennom Rød Valgallianse fikk AKP (m-l) fotfeste i kommuner og fylkesting og hadde sin første stortingsrepresentant 1993–97.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.