I Norden har de kommunistiske partiene i Finland og Island hatt en mye større politisk innflytelse enn i de tre skandinaviske land. I Danmark, Norge og Sverige hadde kommunistene i de første årene etter 1945 en relativt høy oppslutning, men tilbakegangen satte inn etter 1948 (kuppet i Tsjekkoslovakia), og partiene ble nærmest borte etter 1956 (oppstanden i Ungarn).

I Danmark hadde Danmarks Kommunistiske Parti sin siste representasjon i Folketinget i 1979, mens Norges Kommunistiske Parti hadde sin siste stortingsrepresentant i perioden 1973–77, riktignok valgt på SVs liste. Både i Danmark og Norge oppstod det venstresosialistiske partier rundt 1960 som gav tradisjonelt kommunistiske velgere et nytt alternativ. I Sverige foregikk denne utviklingen innen kommunistpartiet, som i 1967 byttet navn til Vänsterpartiet Kommunisterna og i 1991 til Vänsterpartiet. Fra ca. 1990 har de tradisjonelle kommunistiske partier blitt totalt marginalisert, mens de venstresosialistiske partiene har beholdt sin posisjon.

I Finland deltok kommunistpartiet i venstrealliansen Folkedemokratene, som gjennom hele etterkrigstiden var et av de tre største partiene i Riksdagen. Også Folkedemokratene ble omorganisert i 1990; det nye Vänsterförbundet er et moderne venstresosialistisk parti som også har deltatt i regjeringen. På Island har den venstresosialistiske Folkealliansen tradisjonelt også vært blant de tre største partiene.

Som i andre land har kommunistpartiene i Norden vært preget av splittelse, både til høyre og venstre. I 1970-årene oppstod det ulike marxist-leninistiske partier. Det viktigste av disse var det norske Arbeidernes Kommunistparti (AKP (m-l)). Gjennom Rød Valgallianse fikk AKP (m-l) fotfeste i kommuner og fylkesting og hadde sin første stortingsrepresentant i 1993–97. I dag er Rødt Norges største kommunistiske parti. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.