Kommunikasjon, utveksling av informasjon (opplysninger, meninger, behov, ønsker osv.) mellom individer og grupper. Språket er i denne forbindelse langt det viktigste middel, og studiet av språkets psykologiske betydning har utviklet seg til en egen spesialitet, se språkpsykologi. Mimikk, gester, følelsesuttrykk, kroppsholdninger og rollespill kan betraktes som alternative, ofte utfyllende eller korrigerende kommunikasjonsmidler. Til og med nevrotiske lidelser er av enkelte psykologer søkt forstått som ekstreme former for kommunikasjon.

Et fellestrekk ved alle former for informasjonsutveksling er at det foregår et samspill mellom sender og mottager (se kommunikasjonsteori); senderen må kode (utforme) sitt budskap slik at det passer for den kanal (medium) det skal sendes gjennom (tale, gester o.l.). Mottageren må på sin side avkode (tolke) budskapet for å forstå innholdet. Mellom sender og mottager foreligger derfor alltid muligheter både for forståelse og misforståelse, for kommunikasjon så vel som kommunikasjonssvikt. Da svært mange psykologiske saksforhold innebærer mellommenneskelig kontakt, hvor eventuell kontaktsvikt ofte medfører alvorlige psykologiske problemer, har mange psykologer anlagt kommunikasjonsteori som et generelt psykologisk perspektiv.

Kommunikasjon foregår på flere måter. Ansikt-til-ansikt-kommunikasjon er den prototypiske formen for kommunikasjon, men moderne teknologi har medført at kommunikasjon ofte skjer på andre måter (telefon, mail, chatting). I slike kommunikasjonsformer vil mange av de holdepunkter vi har i ansikt-til-ansikt-kommunikasjon mangle eller være til stede i redusert grad

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.