Iris Fivelstad
Kommandoskifte på KNM Otto Sverdrup. Norges første kvinnelige fregattsjef Iris Fivelstad overtar kommando etter avtroppende sjef Frode Røte. Bildet viser Iris Fivelstad som hilser til Sjef Marinen Ole Morten Sandquist.
Av /Forsvaret.

Kommando og kontroll er betegnelsen for planlegging og ledelse av militære operasjoner, og beskriver myndigheten en militær sjef har over styrkene han eller hun har til disposisjon for å løse sitt oppdrag. Begrepsdefinisjonene innen kommando og kontroll er ofte ulike mellom land, forsvarsgrener og militære organisasjoner.

Faktaboks

Også kjent som

engelsk: command and control

I militær sammenheng baseres ledelse formelt på den kommandomyndighet som er delegert til militære sjefer i den hensikt å dirigere, koordinere og kontrollere militære operasjoner. Dette gjøres primært gjennom tildeling av kommandomyndighet og et kommando- og kontrollsystem bestående av personell, materiell, metoder og prosedyrer.

Effektiv kommando og kontroll er en forutsetning for at Forsvaret kan nå sine operative mål på en formålstjenlig måte, samtidig som samfunnets behov for å tildele myndighet og plassere ansvar er ivaretatt.

Oppdragsbasert ledelse

Kommando og kontroll i det norske forsvaret er basert på oppdragsbasert ledelse. Det er oppdragsgivers intensjon som er førende, i den forstand at dersom forutsetningene for oppdraget endres og en sjef ikke kommer i kontakt med oppdragsgiver, har han myndighet til å fravike det konkrete oppdraget som nødvendig for å oppnå dennes intensjon. Oppdragsbasert ledelse gir rom for desentraliserte beslutninger og handlinger og legger vekt på hva som skal oppnås og ikke hvordan.

Oppdragsbasert ledelse kan unntaksvis, i gitte situasjoner, også omfatte bruk av detaljerte ordrer og kontroll. Ulempen med sterk ordrestyring er at det kan bidra til å redusere tempoet i operasjonen, til å redusere tillit mellom foresatt og undergitt, og svekke viljen til å ta ansvar og handle selvstendig på eget initiativ.

Kommando

Haakon Bruun-Hanssen
Haakon Bruun-Hanssen er forsvarssjef i Norge siden 2013.
Av /Forsvarets mediesenter .

All formell autoritet i det norske forsvaret hviler i siste instans på Grunnlovens bestemmelser og befolkningens vilje uttrykt gjennom Stortinget og Kongen i statsråd, regjeringen.

Alminnelig kommando

Alminnelig kommando omfatter myndighet til å utstede ordre innen hele spekteret av militær virksomhet, inkludert operasjoner og øvelser, logistikk, virksomhetsstyring, administrasjon, beordrings- og og disiplinærmyndighet, med mindre noe annet er angitt.

På militærstrategisk nivå har Forsvarssjefen, i egenskap av etatssjef, alminnelig kommando over alle Forsvarets militære enheter og avdelinger. Han delegerer alminnelig kommando til sjefer for forsvarsgren og underlagte etater innenfor deres respektive ansvarsområder. Disse kan igjen delegere alminnelig kommando til sjefer for underlagte organisatoriske enheter, slike som brigade, flyskvadron eller fartøy.

Alminnelig kommando er et rent nasjonalt kommandonivå. Alminnelig kommando kan ikke delegeres til NATO, FN, EU eller koalisjoner av villige under nasjonal kommando av en annen stat, over enheter og avdelinger Norge avgir til disse.

Operativ kommando

Operativ kommando er myndighet til å tildele oppdrag eller oppgaver til underlagte sjefer. Operativ kommando omfatter myndighet til å til å anvende hele eller deler av underlagte enheter og avdelinger til å løse pålagte oppgaver.

Øverste operative kommandomyndighet er forsvarssjefen. Han har delegert operativ kommando over Forsvarets stridende enheter og avdelinger, grensevakten og Kystvakten til sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter, FOH.

Operativ kommando er den høyeste myndighet en sjef i NATO kan ha over styrker avgitt fra medlemslandene, og benyttes kun på militærstrategisk nivå. Ettersom operativ kommandomyndighet ikke omfatter administrasjon eller logistikk, hviler ansvaret for dette, når det gjelder enheter og avdelinger Norge har avgitt til NATO, på forsvarssjefen eller den han bemyndiger.

Operativ kommandomyndighet omfatter myndighet til å delegere operativ kontroll, taktisk kommando og taktisk kontroll.

Taktisk kommando

Taktisk kommando er myndighet til å tildele oppgaver til underlagte eller undergitte enheter og avdelinger for å utføre oppdrag gitt av høyere myndighet.

Taktisk kommandomyndighet gir en sjef myndighet til å dele opp styrken eller avdelingen, dersom det er godkjent av høyere myndighet.

Taktisk kommandomyndighet omfatter myndighet til å delegere taktisk kontroll, dersom det er godkjent av høyere myndighet.

Kontroll

Kontroll er den myndighet en militær sjef utøver over deler av aktiviteten til underlagte eller undergitte styrker. Kontrollmyndighet omfatter myndighet til å utstede og iverksette ordre og direktiver.

Operativ kontroll

Operativ kontroll er myndighet til å lede tildelte styrker for å gjennomføre nærmere angitte oppdrag eller oppgaver, vanlig vis begrenset i tid og rom. Operativ kontroll omfatter myndighet til å deployere tildelte enheter og til å beholde eller delegere taktisk kontroll over disse.

Operativ kontroll omfatter ikke myndighet til å dele opp tildelte enheter, og omfatter heller ikke i seg selv ansvar for logistikk og administrasjon.

Taktisk kontroll

Taktisk kontroll er myndighet til til å utføre detaljert, og vanlig vis lokal, ledelse som nødvendig for å gjennomføre tildelte oppdrag eller oppgaver.

Andre kommando- og kontrollrelaterte begreper

Kommandokjede/-linje

Kommandokjede/-linje er definert som kjeden av sjefer fra foresatt til underordnet som kommando utøves gjennom. Det er definert tre prinsipielt ulike kommandolinjer avhengig av hvilket ansvarsområde som er involvert.

  • Kommandolinje hvor det utøves alminnelig kommando, og som omfatter all operativ og administrativ militær virksomhet.
  • Operativ kommandolinje er kommandokjede opprettet for en spesiell operasjon eller en serie av fortløpende operasjoner. Begrepene operativ kommando, operativ kontroll, taktisk kommando eller taktisk kontroll, angir hvilken myndighet en sjef har over underordnede ledd, og ikke hvilket ansvar han har overfor foresatt sjef.
  • Administrativ kommandolinje omfatter ledelse og utførelse av alle militære saker som ikke hører inn under taktikk og strategi, først og fremst logistikk, økonomi og personelladministrasjon.

Overordnet – underordnet

Enhver som har høyere militær grad enn en annen (den underordnede), er dennes overordnede. Her foreligger det ikke nødvendig vis noe kommandoforhold.

Foresatt

Enhver som er berettiget til å gi en ordre som skal adlydes av en annen (den undergitte eller underlagte), er dennes foresatte. Mellom foresatt og undergitt/underlagt foreligger det et kommandoforhold.

Undergitt

En undergitt er en enhet, avdeling eller en person som er stilt under relativt permanent kommando av en sjef, og/eller hvor en enhet, avdeling eller person er gitt sin primære organisatoriske tilknytning.

Underlagt

En underlagt er en enhet, avdeling eller person som er stilt under kortvarig kommando av en sjef og/eller hvor en enhet, avdeling eller person er gitt en sekundær organisatorisk tilknytning. Med de begrensninger som er angitt i underleggelsesordren, vil mottagende sjef utøve samme kommandomyndighet over en underlagt enhet, avdeling eller person som over en undergitt. Ansvar og myndighet for beordring og forfremmelse av personell forblir imidlertid hos moderorganisasjonen.

Best egnet sjef

Best egnet er den sjef som i egenskap av kvalifikasjoner, utrustning, lokalisering, situasjonsbevissthet eller eventuelt andre forhold er best egnet til å forberede og gjennomføre en operasjon med en sammensatt styrke. Dette kan være på taktisk eller operasjonelt nivå og med styrker fra andre forsvarsgrener.

Støtte

Støtte er tiltak en styrke eller deler av den utfører for å assistere, beskytte eller komplettere andre styrker.

Støttet sjef

Den sjef som har hovedansvaret for alle forhold relatert til en oppgave eller et oppdrag gitt fra høyere myndighet, og som mottar styrker eller annen støtte fra én eller flere støttende sjefer. Den støttede sjefen er ansvarlig for overordnet planlegging, herunder for å fastsette målsetting for eller effekt av støtten, og for å innarbeide støtten fra andre i planen. Overordnet sjef har ansvar for å avgrense støtten med hensyn til omfang, tid, sted, varighet og prioritet, i forhold til andre oppdrag som støttende sjef har.

Støttende sjef

Den sjef som bistår en annen sjef med styrker eller annen støtte. Støttende sjef utarbeider ved behov en støtteplan innenfor rammen av oppdrag fra foresatt sjef og den overordnede planen som er utarbeidet av støttet sjef. Støttende sjef skal sørge for at støttet sjef til enhver tid er oppdatert om hvilke kapasiteter som er tilgjengelige.

Begrepene «støttet» og «støttende» sjef er knyttet til NATOs konseptet Supported-Supporting Interrelationship (SSI). SSI er ikke et kommandoforhold i seg selv, men gjelder tilrettelegging for gjensidig forsterkning, fleksibel koordinering og kraftsamling i de ulike fasene av en operasjon eller felttog.

Hvem som skal være støttet- eller støttende sjef vil kunne avgjøres i henhold til prinsippet om best egnet sjef.

Overføring av myndighet (Transfer of Authority, ToA)

Overføring av myndighet, eller ToA, er betegnelse på prosessen som gjennomføres når en nasjon overfører operativ kommando eller kontroll til NATO, eller fra en NATO-kommando til en annen. Tilsvarende prosess benyttes når Norge stiller styrker til disposisjon til FN, EU eller en koalisjonspartner.

Nasjonalt brukes begrepet kommandooverføring. Dette omfatter overføring av både kommando og kontroll.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Forsvarets fellesoperative doktrine Del B – Operasjoner, Forsvarets overkommando, februar 2000, 2. opplag. ISBN 82-995678-0-7 (kpl), ISBN 82-995678-2-3
  • Forsvarets fellesoperative doktrine 2007, Forsvarets stabsskole juni 2007, 1. opplag. ISBN: 978-82-92566-01-5
  • Forsvarets fellesoperative doktrine, Forsvarsstaben oktober 2014, 2. opplag 2016. ISBN: 978-82-92566-11-4
  • Forsvarets fellesoperative doktrine 2019, Forsvarets høyskole/Forsvarets stabsskole (FHS/STS), Oslo desember 2019. ISBN: 978-82-93114-99-4
  • Forsvarssjefens grunnsyn på ledelse. Forsvarsstaben, Oslo mai 2012.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg