komma

Komma i ulike skrifttyper

Artikkelstart

Komma er et skilletegn (,) som blant annet settes mellom sideordnede setninger, ledd, oppregninger og lignende, dessuten foran unødvendige leddsetninger, for å skille ut innskudd og tillegg.

Faktaboks

Etymologi
av gresk ‘det avhugde, avsnitt’

I noen tilfeller kan plasseringen (eller fravær) av komma endre betydningen av en setning. Disse to setningsparene er kjente eksempler:

  • Heng ham ikke, vent til jeg kommer.
  • Heng ham, ikke vent til jeg kommer.
  • Når skal vi spise, mamma?
  • Når skal vi spise mamma?

I desimaltall brukes også komma, for eksempel 10,50 (slik også når et pengebeløp skal angis i kroner og øre).

engelsk settes derimot komma der vi bruker punktum og omvendt, slik at tallet 10,50 på engelsk skrives 10.50, mens komma brukes for å skille ut høyere tall. På engelsk skriver man derfor 1,000,000 for en million. I Norge og i de aller fleste europeiske landene har punktum tradisjonelt blitt brukt som tusenskille (1.000.000 for en million), men det tilrådde tusenskillet er nå mellomrom (1 000 000), i tråd med anbefalingen fra den internasjonale Generalkonferansen for mål og vekt.

Historikk

Den første til å bruke den moderne utformingen av kommategnet var den venetianske humanisten, forleggeren og boktrykkeren Aldus Manutius (1449/1452–1515). Tidligere så kommategnet mer ut som en skråstrek (/). På mange av de europeiske språkene heter kommategnet enten en variant av ordet komma (skandinaviske språk, nederlandsk, tysk, engelsk, spansk, katalansk, estisk, ukrainsk, og så videre) eller av det latinske ordet virgŭla 'liten stav/kvist' (fransk, italiensk, portugisisk, katalansk, rumensk, og så videre).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg