Innenfor fruktens tykke, trevlete ytterlag kommer et hardt skall, det ytre laget av selve kokosnøtten. Den er altså botanisk sett ikke en nøtt, men steinfruktens frø. Kokosnøtten har tre fordypninger i den ene enden; innenfor én av dem ligger kimen.
Frøhviten, også kalt endospermen, er hos umodne frukter vannklar og kalles kokosvann. Senere blir den tykkere og melkelignende og kalles kokosmelk. Kokosmelken stivner til en hvit masse, men noe kokosmelk blir igjen. Kokosmelken er leskende, velsmakende og næringsrik. Den stivnede frøhviten, kokosmassen, kan spises direkte fra frukten. Tørket frøhvite kalles kopra og er en av verdens viktigste råvarer for fettproduksjon (se kokosfett) som anvendes i margarin, såpe og i kosmetikkindustrien.
Kokosnøtt inneholder cirka 9 gram kostfiber, 356 milligram kalium, 47 prosent vann, 33,5 gram fett (av disse er 29,7 gram mettet fett) og 1473 kilojoule tilført energi per 100 gram spiselig vare.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.