Kognisjonsprosessen var en romerrettslig prosessform utviklet på 200-tallet. Den hadde sine røtter i formularprosessen, der pretor gjennom sine formulae la grunnlaget for hvordan dommeren (iudex) skulle dømme. Det var dermed to ledd i prosessen, nemlig forhandlinger hos pretor og domsavsigelse hos iudex. Men formularprosessen innebar også en mulighet for at pretor kunne dømme selv, slik at det bare ble ett ledd. Dette, som ble kalt cognitio extraordinaria, ble utover i keisertiden det vanligste og ble begynnelsen på kognisjonsprosessen.
Under kognisjonsprosessen ble rettsavgjørelsene avsagt av dommere som var keiserlige embetsmenn. Kognisjonsprosessen trengte gradvis til side formularprosessen. Bevisbedømmelsen i kognisjonsprosessen ble mer og mer lovbundet. Keiseren var lovgiver. Avhandlinger skrevet av fremtredende jurister ble offisielle rettskilder som domstolene måtte anvende. I motsetning til i formularprosessen kunne dommer avsagt under kognisjonsprosessen ankes.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.