Regelverk/metode for informasjonsoverføring som skal sikre økonomisk og sikker kommunikasjon. De eldre kommersielle kodene sammentrengte lange tekster til kortere tegngrupper som sparte telegramutgifter. I signalfremføring benyttes koder som utnytter sambandslinjen godt, uten å være for følsomme for forstyrrelser (støy). Koder kan også gi adgang til kontroll av at data er korrekt overført, eventuelt også til å rette opp feil. (Se videre kodeteori.) Å kode er å anvende reglene på enkelttilfeller (resultatet kan også kalles en kode). Den omvendte prosessen kalles dekoding.

Mange koder tar sikte på bruk av spesiell teknisk apparatur. Bokstav- og tallmateriale som skal behandles maskinelt (f.eks. i datamaskiner), kan fremstilles ved magnetmønsterkode på disketter. Lignende koding brukes også i kort som åpner låser, i kort for minibanker o.l. Ofte er diverse kodetransformasjoner nødvendige under behandlingen. I digital telefoni (pulskodemodulasjon, PCM) og i digitale musikkinstrumenter (synthesizer) representeres lydsignaler ved tallkoder under overføring og behandling inntil de igjen dekodes til lydsignaler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.