Regelverk/metode for informasjonsoverføring som skal sikre økonomisk og sikker kommunikasjon. De eldre kommersielle kodene sammentrengte lange tekster til kortere tegngrupper som sparte telegramutgifter. I signalfremføring benyttes koder som utnytter sambandslinjen godt, uten å være for følsomme for forstyrrelser (støy). Koder kan også gi adgang til kontroll av at data er korrekt overført, eventuelt også til å rette opp feil. (Se videre kodeteori.) Å kode er å anvende reglene på enkelttilfeller (resultatet kan også kalles en kode). Den omvendte prosessen kalles dekoding.

Mange koder tar sikte på bruk av spesiell teknisk apparatur. Bokstav- og tallmateriale som skal behandles maskinelt (f.eks. i datamaskiner), kan fremstilles ved magnetmønsterkode på disketter. Lignende koding brukes også i kort som åpner låser, i kort for minibanker o.l. Ofte er diverse kodetransformasjoner nødvendige under behandlingen. I digital telefoni (pulskodemodulasjon, PCM) og i digitale musikkinstrumenter (synthesizer) representeres lydsignaler ved tallkoder under overføring og behandling inntil de igjen dekodes til lydsignaler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.