Kobolt(ii)-klorider, fellesbetegnelse for vannfrie og hydratiserte forbindelser CoCl2·nH2O, n = 0, 1, 2, 6. Fra vandig løsning utkrystalliserer rødt heksahydrat CoCl2·6H2O. Ved oppvarming avgis krystallvann gradvis, via rosafiolett CoCl2·2H2O, fiolett monohydrat CoCl2·H2O, til lysblått, vannfritt CoCl2. I fuktig luft blir dette i likhet med de vannfattige hydrater igjen rødfarget under dannelse av heksahydrat. Disse fargeforandringene kan anvendes for kvalitativt å indikere fuktighetsendringer, f.eks. for å varsle om et tørremiddel for gasser er forbrukt og må regenereres. Skriver man med en løsning av kobolt(II)klorid på papir og lar papiret tørke, blir det tilbake en nesten usynlig skrift av CoCl2·6H2O. Varmer man papiret forsiktig, trer skriften frem med tydelig blå farge (sympatetisk blekk).

Kobolt(II)klorid anvendes i glass- og porselensmaleri, i fotografisk teknikk, ved fremstilling av vitamin B12, som absorpsjonsmiddel for ammoniakk og stridsgasser, som beis, i galvaniseringsvæsker osv. Kobolt(II)klorid er giftig og kan forårsake struma, økt produksjon av røde blodceller, hudirritasjoner, oppkast og diaré.

Romertall i parentes i kjemiske betegnelser viser til oksidasjonstall

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.