kobolt(II)-klorider

kobolt(II)-klorider, fellesbetegnelse for vannfrie og hydratiserte forbindelser CoCl2·nH2O, n = 0, 1, 2, 6. Fra vandig løsning utkrystalliserer rødt heksahydrat CoCl2·6H2O. Ved oppvarming avgis krystallvann gradvis, via rosafiolett CoCl2·2H2O, fiolett monohydrat CoCl2·H2O, til lysblått, vannfritt CoCl2. I fuktig luft blir dette i likhet med de vannfattige hydrater igjen rødfarget under dannelse av heksahydrat. Disse fargeforandringene kan anvendes for kvalitativt å indikere fuktighetsendringer, f.eks. for å varsle om et tørremiddel for gasser er forbrukt og må regenereres. Skriver man med en løsning av kobolt(II)klorid på papir og lar papiret tørke, blir det tilbake en nesten usynlig skrift av CoCl2·6H2O. Varmer man papiret forsiktig, trer skriften frem med tydelig blå farge (sympatetisk blekk).

Faktaboks

Uttale
kˈobolt-to-klorˈider

Kobolt(II)klorid anvendes i glass- og porselensmaleri, i fotografisk teknikk, ved fremstilling av vitamin B12, som absorpsjonsmiddel for ammoniakk og stridsgasser, som beis, i galvaniseringsvæsker osv. Kobolt(II)klorid er giftig og kan forårsake struma, økt produksjon av røde blodceller, hudirritasjoner, oppkast og diaré.

Romertall i parentes i kjemiske betegnelser viser til oksidasjonstall.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg