kobolt(II)-klorider

Kobolt(II)klorid er en kjemisk forbindelse av kobolt og klor. Den kjemiske formelen til kober(II)klorid er CoCl₂. Kobolt(II)klorider brukes også som fellesbetegnelse for både den vannfrie forbindelsen og hydratene CoCl₂·nH₂O, der n = 1, 2, 6.

Fra vandig løsning av kobolt(II)klorid utkrystalliserer rødt heksahydrat CoCl₂·6H₂O. Ved oppvarming avgis krystallvann gradvis, via rosafiolett CoCl₂·2H₂O, fiolett monohydrat CoCl₂·H₂O, til lysblått, vannfritt CoCl₂. I fuktig luft blir dette, i likhet med de vannfattige hydratene, igjen rødfarget under dannelse av heksahydrat. Disse fargeforandringene kan anvendes for kvalitativt å indikere fuktighetsendringer, for eksempel for å varsle om et tørremiddel for gasser er forbrukt og må regenereres. Skriver man med en løsning av kobolt(II)klorid på papir og lar papiret tørke, blir det igjen en nesten usynlig skrift av CoCl₂·6H₂O. Varmer man papiret forsiktig, trer skriften frem med tydelig blå farge. Denne løsningen kan altså brukes som usynlig blekk.

Kobolt(II)klorid anvendes blant annet i glass- og porselensmaleri, i fotografisk teknikk, ved fremstilling av vitamin B ₁₂, som absorpsjonsmiddel for ammoniakk og stridsgasser, som beis, og i galvaniseringsvæsker. Kobolt(II)klorid er giftig og kan forårsake struma, økt produksjon av røde blodceller, hudirritasjoner, oppkast og diaré.

Romertallet i parentes i den kjemiske betegnelsen viser til oksidasjonstallet kobolt har i forbindelsen.