knuskkjuke

Knuskkjuke (Fomes fomentarius) ble allerede i eldre steinalder brukt til å produsere knusk til ildmakerkunst. Faktisk var knusk en eksportartikkel fra Norge til nesten for 200 år siden. Det ble brukt i fyrtøy før fysrstikkene kom i allmenn bruk. Foto: Klaus Høiland, Finland, Kuusamo.
. fri

Knuskkjuke er en stor, flerårig poresopp. Den er meget vanlig på bjørk, bøk og andre løvtrær i hele landet. Arten er kjent i hele den nordlige bar- og løvskogssonen gjennom Sibir og øst gjennom Canada til New Foundland. Sørover følger den bøken til dens sørgrensen mot Middelhavet.

Faktaboks

Også kjent som
Fomes fomentarius

Når den er i kraftig vekst, kan en skrive på porelaget, noe som er vanlig når soppen bringes inn til dekorasjon på peishyller og lignende steder.

Soppen har en lang kulturhistorie og vi kjenner rester av den fra steinalderboplasser så langt som for omlag 30 000 år siden langs Rhinen i Tyskland. Bronsealdermannen Ötzi hadde et stykke av knuskkjuke i lomma da han ble myrdet i Alpene for nesten 6000 år siden.

Opp gjennom mellomalderen var det indre av soppen mye brukt for opptenning fordi det kan gløde i flere timer etter antennelse. Dette var særlig populært blant piperøkere. Den indre knusken ble også lagt i urin for oppbløting og kan da bankes flatt. Det ble så i mange land brukt som et filt lignende tøy til sying av hansker, luer og lignende. I dag kan slike kjøpes som suvenirer mange steder i Mellom-Europa.

Beskrivelse

Den er hovformet og hard med grå skorpe og brunlig porelag. Ved gjennomskjæring vil en se en markant kjerne (mycelkjerne) av grynet hvit og brun konsistens. Mellom skorpen/kjernen og porelaget er det et seigt, brunt lag som ble brukt til knusk. Laget ble skåret ut og raspet slik at det fikk en bomullsaktig konsistens. Gammeldagse fyrtøy skaper gnister ved at jernstykker ble slått mot hverandre, og gnistene ble fanget opp av knusken. I glødende tilstand kunne den så bruke til oppfyring i piper eller ovner. Norge eksporterte slik knusk i flere hundre år før fyrstikker kom i vanlig bruk omkring 1900.

Et spesielt trekk ved denne arten er at den bare danner sporer om våren, da soppen ofte kan være dekket av et hvitt melislignende lag av sporer. Vanligvis danner flerårige kjuker sporer gjennom hele vokseperioden fra vår til sen høst.

Skade

Soppen forårsaker en type hvitråte (marmorråte) i veden, hvor tynne, mørke linjer lager uregelmessige mønstre. Infeksjon skjer gjerne gjennom sår og kvisthull.

Systematikk

Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn
Rike Sopp Fungi
Rekke Stilksporesopper Basidiomycota
Underrekke Hymeniesopper Agaricomycotina
Klasse Agaricomycetes
Orden Polyporales
Familie Polyporaceae
Slekt Fomes
Art Knuskkjuke F. fomentarius

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg