knusk

Knusk antennes lett og har derfor vært brukt når man skulle tenne ild for eksempel ved å slå stål og flint mot hverandre. Etterspørselen i Sentral-Europa var så stor, at det i sin tid var en omfattende eksport fra Norge, hvor soppen er vanlig, særlig på bjørk.

Knusk ble også brukt som blodstillende middel ved at den indre delen over porelaget ble trevlet og lagt på såret, særlig ved årelating, og virket da koagulerende på grunn av den store overflaten. Virkemåten er den samme som for bomull.

I Sentral-Europa er det også en tradisjon at knusken ble bløtgjort og så banket ut til store filtlignende flak som så ble sydd sammen til luer, hatter eller kapper. Disse kunne igjen dekoreres med farger eller påsys annet materiale etter behov. Flere steder i Tsjekkia og Østerrike kan man kjøpe suvenirer av knuskkjuke fremstilt på denne måte.

Den 5300 år gamle såkalte ismannen Ötzi som ble funnet i Alpene mellom Italia og Østerrike hadde et stykke av både av knuskkjuke og knivkjuke i lommen da han ble funnet. Det er også funnet rester etter knuskkjuke ved over 20 000 år gamle steinalderboplasser ved Rhinen i Tyskland, slik at knusk har en meget gammel kulturhistorie.

En simplere knuskkvalitet gav ildkjuken, som i større grad ble brukt til å holde ilden ved like.

• knuskkjuke