Simulium_Rostratum
Fjellsokk (Simulium rostratum) er en blodsugende knottart som er vanlig å finne i høyereliggende strøk i hele Skandinavia, også over tregrensen.
Av /University of Guelph. M. Alex Smith. .
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Knott er en familie av insekter i orden tovinger, underorden mygg. De er små, fluelignende insekter, hvor noen typer utgjør en betydelig plage på mennesker og dyr på grunn av sitt blodsugende levevis. De finnes i alle verdensdeler, men er særlig utbredt i de tempererte sonene. Det er 1600 beskrevne arter på verdensbasis, hvorav 51 av disse er funnet i Norge.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Simuliidae

Familie knott kan forveksles med slekten sviknott som også har stor utbredelse her til lands. Sviknott tilhører en annen gruppe: familie bitemygg.

Beskrivelse

Knottlarve

Knottlarve. Knottlarvene lever i rennende vann og bruker sine vifteformede fangarmer til å filtrere vannet for næring.

Knott er små (2–5 millimeter), fluelignende insekter. De er svarte til mørkt grå med en kompakt kroppsfasong og et hvelvet ryggparti. Munndelene er korte og kraftige, tilpasset å skjære i hud og suge blod. Det er kun hunnene som er blodsugere, mens hannene lever av å suge nektar. Hannene er noe slankere i fasongen og har svært store øyne som nærmest virker sammenvokste. Antennene hos knotten er korte og butte, og er delt inn i elleve ledd. Knottene har, som alle andre arter i orden tovinger, kun ett par vinger. Det som opprinnelig var det andre vingeparet er omdannet til dråpeformede svingkøller. Vingene er brede, tynne og gjennomsiktige.

Knottlarvene lever i rennende vann. De er brungule og blir 6–10 millimeter lange. Larvene er tykkest i bakenden, hvor de er utstyrt med en sugeskive og små kroker til å holde seg fast til underlaget med. På hodet har de to vifteformede fangarmer som brukes til å filtrere næring fra vannet.

Levevis

Blodsuging

Knott. Det er hunnene av knott som suger blod. Blodet er viktig næring under eggutviklingen.

Av /flickr.
Lisens: CC BY 2.0

Knott er såkalte holometabole insekter, som vil si at de har en livssyklus som larve, puppe og voksen. De er avhengig av rennende vann for å fullføre sin livssyklus, mens blodsugende arter også må ha tilgang på vertsdyr.

Knottlarvene lever og utvikles i rennende vann, gjerne i utløpsområder av innsjøer og magasiner, som elver, bekker og grøfter. Eggene legges i eller ved vannet og ender opp på vannplanter, steiner eller bunnen hvor de klekkes. Larvene fester seg til underlaget og bruker sine vifteformede fangarmer til å filtrere vannet for organiske materiale som følger med strømmen, slik som bakterier, alger og dødt plantemateriale. Knottlarvene lever oftest på steiner eller vannplanter, men i Afrika er det funnet knottarter hvor larvene lever av å sette seg fast på krepsdyr i ferskvann.

Før puppestadiet spinner larven en kokong. Kokongen har en åpning fra strømretningen, mens kokongspinnet holder puppen fast til underlaget. Rett før puppen klekker fylles den med luft, og idet den åpnes stiger knotten opp til overflaten i en luftblære. Knottartene varierer mellom én og tre generasjoner med voksne individer i året.

Hos mange arter av knott er hunnen blodsuger, der flesteparten av disse tilhører slekten Simulium. Noen knottarter er spesialisert på pattedyr, andre på fugl. Hunnen finner vertsdyret sitt hovedsakelig ved hjelp av syn og lukt. Blodsugingen skjer ved at knotten skjærer sår i huden og suger i seg blodet som siver ut, samtidig som den sender spytt inn i såret. Knottspyttet inneholder blodfortynnende middel som lar den suge blod i opptil 25 minutter av gangen. Blodet er viktig for at eggene skal ha tilstrekkelig med proteiner under utviklingen. Uten blod klarer de ikke å legge mer enn 2–3 egg av gangen, mens etter blodsuging kan de legge flere hundre per egglegging. På grunn av det store antallet er knottlarvene viktig føde for mange laksefisker.

Knottene inkluderer også arter som ikke suger blod. Hos noen arter er hunnene, slik som hannene, pollen- og nektaretere, mens andre arter ikke tar til seg næring som voksne i det hele tatt. Gjendeflue er et eksempel på en ikke-blodsugende knottart som forekommer i Norge.

Sykdom

Noen arter av knott bærer parasitter og fungerer som vektorer for sykdommer. Mest kjent er sykdommen elveblindhet (onchoerciasis) som er utbredt i enkelte tropiske strøk, spesielt Vest-Afrika, og som smitter via flere arter innen Simulium-slekten.

Knott sprer også protistparasitten Leucocytozoon til fugler, og er særlig et problem i flere tropiske og subtropiske regioner hvor den smitter fjærfe. Parasitten gir fuglene en malarialignende sykdom av høy dødelighet, som årlig resulterer i store økonomiske tap innen kjøtt- og eggproduksjon.

Knott kan også utgjøre skade ved å opptre i svært store antall. I løpet av få timer kan dyr som ku og hest dø som følge av en sjokktilstand kjent som simuliotoxicosis. Mennesker er i liten grad utsatt ettersom vi ikke er prefererte vertsdyr og vi lett kan komme oss innendørs og i sikkerhet.

Forekomst i Norge

Tuneflua er den mest kjente arten her til lands. Den er godt utbredt i hele Skandinavia og kan forekomme i store antall i tettbygde strøk. Navnet tuneflue har opprinnelse fra tidligere Tune kommune, i dag en del av Sarpsborg kommune, hvor knottarten periodevis oppstår i svært høy tetthet. På folkemunne blir tuneflue også brukt om andre knottarter, deriblant fjellsokk og kvitsokk.

Fjellsokk er en annen vanlig art i Norge, og er vanlig å finne i høyereliggende strøk. Slik som tuneflua er også fjellsokken kjent som en aktiv blodsuger. Den beslektede arten kvitsokk oppstår i mindre antall, og forekommer i lavereliggende strøk.

Systematikk

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

knott
Simuliidae
Artsdatabanken-ID
17891
GBIF-ID
3522

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg