Ukjønnet formering der nye individer oppstår som utvekster (knopper) på foreldreindividet og ikke fra dets kjønnsceller. Det nye individet kan senere snøres av og bli selvstendig, men kan også forbli organisk forbundet til foreldreindividet. Slik kan det etter hvert oppstå en koloni med dyr grunnlagt av ett opprinnelig individ. Iblant kan koloniens individer spesialiseres i ulik retning til en innbyrdes arbeidsdeling (polymorfi), f.eks. hos hydroider, blæremaneter og mosdyr. Knoppskyting forekommer hos virvelløse dyr, og er særlig vanlig hos polyppdyr (nesledyr).

Det skilles mellom ytre og indre knoppskyting. Den siste skjer i form av særskilt utformede yngleknopper (gemmulae hos svamper, statoblaster hos mosdyr), som dannes i det indre av foreldredyret, som de senere frigjøres fra. Under ugunstige perioder av tørke eller kulde går dyrene til grunne og overlever som yngleknopper, f.eks. ferskvannssvamper. Hos enkelte børsteormer kan det oppstå et nytt individ fra dyrets bakende, som vokser og deles opp i nye ledd samtidig med at det vokser frem et nytt hode. Dette kroppsavsnittet løsner til sist som et nytt, selvstendig individ. Denne formeringsmåten står nær en regulær to-deling.

I virkeligheten er det ingen prinsipiell forskjell mellom knoppskyting og vegetativ formering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.