kløyvsopp

Soppene har vifteformede, 1–4 cm brede fruktlegemer som er gråfiltede på oversiden, og skivekanten er spaltet på langs. Dette gjør at skivedelene bøyer seg tilbake i tørt vær, og er rettet nedover i fuktig vær, slik at sporene kan frigjøres uten at de kleber seg til motstående skiver.

Kløyvsopp vokser på grener av mange forskjellige løvtrær, hvor den danner hvitråte. Arten er utbredt over hele verden; i Norge er den sjelden og finner bare i kyststrøk fra Østfold og Akershus til Sogn og Fjordane.

Arten er mye brukt som matsopp i tropiske strøk. Ettersom den er lett å dyrke i laboratorium, har kløyvsoppen i nyere tid også blitt en populær modellorganisme for forskning på soppenes vekst, genetikk og formering.

• skivesopper
• hvitråte
• modellorganisme
• mykologi