Klystron, spesiell type elektronrør som kan benyttes til å frembringe, forsterke, modulere og likerette elektriske svingninger med svært høy frekvens.

I en to-hulroms klystron passerer elektronstrømmen fra en glødekatode gjennom hull i to plater som danner en del av begrensningen for en hulromsresonator. Hvis resonatoren blir tilført høyfrekvent vekselstrøm, vil det oppstå et vekslende elektrisk felt mellom de to platene, og alt etter polariteten på feltet vil elektronene bremses eller akselereres idet de passerer resonatoren. Istedenfor en jevn strøm av elektroner får vi en strøm som er pulserende. Elektronene kommer puljevis frem til den andre hulromsresonatoren og induserer der svingninger som kan bli sterkere enn svingningene i den første resonatoren. Hvis det lages en elektrisk kobling mellom resonatorene, kommer svingningene i gang av seg selv. Klystronen virker da som oscillator.

I en refleks-klystron er det bare én hulromsresonator. Elektronene passerer først fra katoden gjennom resonatoren. Deretter blir de bremset av et motsatt felt, og sendes tilbake gjennom resonatorrommet. Virkemåten svarer ellers til to-hulroms klystroner.

Klystron kan benyttes bl.a. i radar og ved signaloverføring (f.eks. telefoni, fjernsynssignaler, datakommunikasjon) over radiolinjer med bølgelengder i cm- og dm-området. (Frekvenser i området 1–30 GHz.)

I moderne utstyr er klystroner i det vesentlige erstattet med halvlederkomponenter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.