Utgjør som regel et mer eller mindre vidløftig kompleks hvor de enkelte avdelingers innbyrdes beliggenhet følger vedkommende munke- eller nonneordens faste regler. Felles for alle eldre anlegg er imidlertid den sentrale gård, helst med hage, omgitt av en overdekket buegang, korsgangen. Klosterkirken utgjør gjerne hele den ene av de omgivende fløyer. De mest karakteristiske øvrige avdelinger er kapittel- eller forsamlingssalen, parlatoriet eller samtalerommet, refektoriet hvor man spiste, tilsluttet kjøkkenet, og dormitoriet eller sovesalen. I nordiske klosterbygninger fantes også gjerne et rom hvor man kunne varme seg litt i vintertiden, for å bøte på den ellers fullstendige mangel på ildsteder. Utenom dette fast sluttede anlegg kunne det være uthus og verksteder, men gjerne innenfor en alt omgivende mur.

I Norge er bl.a. klostrene på Hovedøya, Selje, Lyse og Rein delvis bevart som ruiner. Utstein Kloster er restaurert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.