Klor(VII)syre, HClO4, er en fargeløs, hygroskopisk væske som ryker sterkt i luft og er følsom for mekanisk sjokk. Den er kjent i ren tilstand som HClO4 og HClO4 ·nH2O (n = 1, 2, 3). Klor(VII)syre er en meget sterk syre og et meget kraftig oksidasjonsmiddel som reagerer eksplosivt med mange uorganiske og organiske forbindelser. Natriumklorat(VII), NaClO4, fremstilles industrielt ved elektrolytisk oksidasjon av natriumklorat(V), NaClO3. Klor(VII)syre fås ved å behandle saltene med konsentrert syre, f.eks. KClO4 + H+ = K+ + HClO4. Ved forsiktig oppvarming i vakuum kan man destillere klor(VII)syren fra og få den i ren tilstand.

Ved oppvarming farges klor(VII)syre brunrød. Samtidig spaltes den, og til slutt inntrer eksplosjon. Ved romtemperatur foregår denne spaltningen langsomt slik at syren av og til kan eksplodere uten ytre foranledning. Brennbare stoffer som tre, trekull, papir og organiske forbindelser oksideres under kraftig detonasjon. På huden fremkaller syren smertefulle sår som vanskelig lar seg lege. I vandig løsning er klor(VII)syre overraskende bestandig. I fortynnet tilstand er den langt mer bestandig og virker mindre oksiderende enn klor(V)syren. Konsentrerte, vandige løsninger er oljeaktige. Blander man vann og ren perklorsyre i molforholdet 1:1, dannes fast monohydrat HClO4 · H2O. Oppbygningsmessig kan dette beskrives mer korrekt som [H3O]+ [ClO4], dvs. som et oksoniumklorat(VIII). Dette viser at klor(VII)syre må være en meget sterk syre, og i virkeligheten er den en av de sterkeste syrer vi har.

Klor(VII)syrens salter, perklorater, er de mest bestandige av kloroksosyrenes salter, men må behandles med forsiktighet. De fleste perklorater løser seg lett i vann. Perkloratene anvendes for lignende formål som kloratene.

Romertall i parentes i kjemiske betegnelser viser til oksidasjonstall

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.