Klor(V)syre, HClO3, er også bare kjent i vandig løsning. Dens salter, kloratene, fås ved å lede klor ned i varm basisk løsning: 3Cl2 + 6OH = ClO3 + 5Cl + 3H2O. Teknisk fremstilling av kalium- og natriumklorat skjer ved å oksidere de basiske, klorholdige løsningene som dannes ved kloralkalielektrolysen. Man får en løsning av klor(V)syren ved å sette fortynnet svovelsyre til en løsning av bariumklorat: Ba(ClO3)2 + H2SO4 = BaSO4 + 2HClO3. Etter fjerning av tungt løselig bariumsulfat ved filtrering fås en fortynnet løsning av klor(V)syre.

Ved inndamping i vakuum over konsentrert svovelsyre får man 40 % klor(V)syre, som er et kraftig oksidasjonsmiddel. I vandig løsning forholder den seg som en sterk syre. Av saltene er alkalisaltene særlig viktige. De løser seg i vann og er bestandige ved romtemperatur. Ved oppvarming spaltes de under avgivelse av oksygen.

Klorsyren og kloratene er mer stabile enn klor(I)syren og hypoklorittene. Faste blandinger av klorater eksploderer lett hvis de gnis sammen i morter. Det er ikke ufarlig å eksperimentere med slike blandinger, og man må vise stor forsiktighet i omgang med klorater. Kloratene anvendes i fyrverkeriindustrien, i sprengstoffer og i fyrstikksatsen. Kaliumklorat gir fiolett, strontiumklorat rød og bariumklorat grønn flamme, f.eks. i fyrverkeri.

Romertall i parentes i kjemiske betegnelser viser til oksidasjonstall

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.