Formering som gir arvemessig identiske individer (en klon).

Hos mange planter er kloning eller vegetativ formering en naturlig del av livssyklusen, f.eks. stengelutløpere hos jordbær og yngleknopper hos tannrot. Mange planter er også lette å klone kunstig ved avleggere eller stiklinger. I arvelig henseende er alle individer innen en klon like, når vi ser bort fra mutasjoner. Dette er viktig å kjenne til i den praktiske planteformering og -foredling. Kan planten formeres vegetativt, kan man skaffe seg et ubegrenset antall eksemplarer som er helt like utgangsplanten, og det skjer i stor utstrekning med frukttrær (ved poding), bærbusker (ved stiklinger), poteter (ved knoller) osv. Gravenstein er en klon, ringerikspoteter likeså.

Også hos enkle organismer innen dyreverden eksisterer kloning, f.eks. hos infusjonsdyr og polypper som formerer seg vegetativt. På 1890-tallet klarte tyskeren Hans Dreisch å dele et tidlig embryo av sjøpinnsvin og produsere kloner av det opprinnelige embryoet. Teoretisk skulle det være mulig å etablere et nytt individ fra enhver kroppscelle hos alle dyr, ettersom den inneholder alle individets arveanlegg. Dette lar seg imidlertid ikke gjøre hos de fleste dyr, da en stor del av arvematerialet (genene) normalt blir inaktive etter svært kort tid under fosterutviklingen. Det er dette som er grunnlaget for differensiering av de ulike celle-, vevs- og organtypene i kroppen. Derfor har man forsøkt å gå omveien om en eggcelle. Kjernen i eggcellen blir først ødelagt eller fjernet. Deretter innføres en cellekjerne fra en kroppscelle fra det individet som skal klones. Dersom denne eggcellen utvikler seg til et individ, vil det bli arvemessig identisk med det individet kroppscellekjernen ble hentet fra. Hos pattedyr må et slikt egg innføres i en livmor hos en hunn om det skal utvikle seg.

Et vellykket forsøk på kloning ble utført på frosk i 1969, men først i 1996 lyktes det å klone et pattedyr da sauen Dolly ble født ved Rosalin Institute i Edinburgh. Arvematerialet fra en celle i melkekjertelen fra en sau ble, etter å ha vært gjenstand for en bestemt kjemisk behandling, overført til en ubefruktet eggcelle hvor man på forhånd hadde fjernet eggcellens eget arvemateriale. Med det nye arvematerialet ble så eggcellen overført til livmoren på en surrogatmor som bar frem fosteret. Dermed hadde sauen med det opprinnelige arvematerialet fått en yngre enegget tvilling. Suksessen ved dette eksperimentet skyldtes at forskerne hadde klart å utvikle en kjemisk metode som aktiverte hele arvematerialet hos den ferdig differensierte kroppscellen. Men sauen Dolly utviklet etter hvert artritt – den ble med andre ord gammel – og hun døde i 2003 av en progressiv lungesykdom. Selv om det åpenbart er vanskelig å klone pattedyr, er flere arter blitt klonet i tillegg til sau: mus, katt, ku, geit, gris, hest, kanin, hund og ape. Metoden er problematisk idet mange klonede egg ikke utvikler seg, dør eller fører til fostere eller dyr med defekter. Melk og kjøtt fra klonet storfe ser ikke ut til å være forskjellig fra melk og kjøtt fra vanlig storfe.

Kloning av menneske er ikke etisk akseptabelt og er forbudt i Norge og mange land. Stor interesse knytter det seg imidlertid til en korttidskloning av humane embryo med sikte på produksjon av stamceller som kan utvikles til ulike celletyper til bruk i behandling av sykdom. Se stamcelle.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.