Klipperotte er en gnagerart i klipperottefamilien. Den er eneste nålevende art i familien. Noki, navnet den har fått av khoisanfolkene, kan være et bedre navn enn klipperotte, siden den ikke er ei rotte. Slektsnavnet Petromus er avledet av gresk og betyr «klippemus».
Klipperotta er en middels stor gnager som minner om et ekorn. Den har kroppslengde inntil 22 centimeter, halelengde 18 centimeter og vekt 200 gram (285 gram). Den er tilpasset et liv på klipper i ørkener. Kraniet og brystkassen er flate, mens føttene er korte. Ribbeina er fleksible og kan flates ut. Den flate kroppen gjør at den kan presse seg inn i trange sprekker.
Hodet er ganske butt og ørene små, mens øynene er store. Ørene er nesten svarte og nakne. Pelsen er myk, fargen varierer fra mørk brun til grå og blek gullig. Fotsålene er nakne, solide og godt egna til bergklatring. Halen er lang og pelskledd, hårene blir mer utstikkende mot enden.
Klipperotta lever i tørre og halvtørre områder med klipper, berg og storsteinet ur. Den er avhengig av å finne gode skjulesteder, både for å unngå rovdyr og ekstreme temperaturer. Slike skjulesteder er blant andre «kopjer» og «inselbergen». Disse områdene deler den ofte med klippegrevlingen Procavia capensis, som den også ligner litt på. Klipperotta har også lært seg klippegrevlingens varselrop.
Klipperotta er dagaktiv, men mest aktiv morgen og kveld. Den lever i par eller familiegrupper. Planteføden finner den i selv klippen eller nedenfor denne. Kroppstemperaturen reguleres til en viss grad ved at dyret forflytter seg mellom sol og skygge. Det er mulig at soling (økt kroppstemperatur) bidrar til at fordøyelsen går raskere. Klipperotter tar også støvbad.
Klipperotter beveger seg sjelden langt fra et skjulested. Et medlem av gruppa holder gjerne vakt fra et høyt utsiktspunkt og varsler fare med rop. Hannen er territoriell og forsvarer sitt område mot andre hanner. Dersom det er kaldt om natta kan gruppen ligge tett sammen for å holde varmen.
Den får det meste av vannet gjennom maten, men drikker dersom det er vann å finne. Urinen er konsentrert, så klipperotta kan klare seg i tre uker uten vann. Blindtarmen er ganske stor og endetarmen har langsgående folder, antakelig brukes koprofagi (møkkspising) for å få mer næring ut av føden. At den har lort av to typer, både bløte og tørre, støtter dette. Dermed kan den overleve tørketiden på fiberrike planter.
Klipperotta får kun ett kull i året, med gjennomsnittlig to unger. Ungene fødes i et reir laget av planter. Drektighetstiden er lang, 84 dager, noe som betyr at ungene er velutviklet ved fødselen. De fødes med pels og åpne øyne og ører, og de kan hoppe etter få minutter. En av foreldrene er alltid sammen med ungene mens de er små. To uker gamle begynner de å spise planter, mens de avvennes ved tre-ukers alder. Mange rovdyr har klipperotta på menyen.
Klipperotta lever i det sørvestre Angola, det vestlige Namibia og det nordvestre Sør-Afrika. Utbredelsen er begrenset til en relativt smal stripe i dette sørvestre hjørnet av Afrika. Den er ikke regna som truet av utryddelse. Dens nærmeste slektninger er rørrotter (Thryonomyidae).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.