klimaprojeksjoner

Beregningene gjøres ved hjelp av store datamodeller som beskriver prosessene i klimasystemet, og scenarier for utslipp av drivhusgasser.

Det er umulig å varsle vær mer enn ca en uke frem i tid. Dette har å gjøre med ikke-lineariteter i værvarslingsmodellene. Det skal ikke mer enn en bitte liten forstyrrelse til før utviklingen av værsystemene tar en helt annen bane. Jo lengre vekk fra utgangspunktet vi beveger oss (det vil si jo lengre frem i tid vi forsøker å varsle) desto større kan feilen bli. Og forbi en ukes tid er det faktisk ikke mulig å varsle været pr. dag.

Klima er noe helt annet – det er en statistisk representasjon av været (i IPCC-sammenheng er klima noe enda større: Det gjelder ikke bare utviklingen i atmosfæren («været»), men også i havet, i isen, på landjorda og så videre, samt koblingen mellom disse. Disse statistiske verdiene er lettere å forutsi fremover i tid fordi man ikke skal forutsi det eksakte været en bestemt dag, men snarere hvilke rammer været varierer innenfor, noe som er mindre sensitivt til forstyrrelser.

Så, omtrent alt (inkludert å forutsi klima 50 år fremover i tid) er lettere å gjøre enn å varsle vær noen uker fremover i tid. Dette betyr ikke at det er lett å forutsi klima 50 år fremover i tid. Men noen deler av klimasystemet er lettere å forutsi enn andre. Det er for eksempel lettere jo større skala man ser på. Derfor er det lettere å si noe om global temperatur om 50 år enn om temperaturen i Oslo om 50 år. Og noen variable er lettere å forutsi enn andre. For eksempel er det lettere å si noe om temperatur enn om nedbør eller vind.

Den sammenhengen man oftest diskuterer – den mellom klimagasser og global middeltemperatur – har vært godt forstått siden før IPCC (FNs klimapanel) begynte med sine rapporter. Alle de fire IPCC-rapportene har kommet med omtrent de samme forutsigelsene av sammenhengen mellom klimagasser og global middeltemperatur, til tross for den rivende utviklingen som har foregått på modellutvikling, regnekapasitet, prosessforståelse og datagrunnlag. Dette er fordi sammenhengen egentlig er ganske enkel, og man trenger ikke kompliserte klimamodeller for å forstå den. Det man trenger de kompliserte modellene til er:

1. Å bekrefte sammenhengen ved å se at den holder i stadig mer kompliserte (realistiske) modeller.
2. Å forstå klimautviklingen på regional skala, i andre variable (så som nedbør) og så videre.

• klimaendringer
• drivhusgasser

• Klimascenarier fra RegCLim-prosjekt