klesdrakt – fra Romerriket til europeisk middelalder

Romernes drakt bestod av mange ulike plagg. For mennene var den skjortelignende tunika og kappen, toga, de viktigste. Tunikaen var kort og opprinnelig ermeløs, men fikk lange ermer fra 200-tallet. Den ble båret med belte. Togaen var ovalt tilskåret, og var i klassisk tid omtrent 5,5 m lang og 2,5 m bred. Tøystykket ble brettet sammen på langs, lagt over venstre skulder slik at den ene enden rakk omtrent til marken foran, siden trukket over ryggen og frem på høyre side, videre over brystet og igjen over venstre skulder. Av kapper bruktes også det fritt slyngede pallium, i form og bruk lik den greske himation. Kvinnedrakten bestod av stolaen, som hadde omtrent samme form som tunikaen, men var lang. Kvinnenes kappe, palla, var rektangulær. Under keiserdømmet ble togaen etter hvert avløst av en halvsirkelformet kappe, som ble heftet sammen på høyre skulder. Den største forandring i drakten skjedde ved at romerne i sen keisertid tok i bruk bukser, som soldatene hadde anvendt lenge. Til Rom kom buksene både vestfra fra gallerne og germanerne og fra øst fra perserne og skyterne.

I det østromerske (bysantinske) rike holdt de senromerske drakter seg med relativt små forandringer inn i middelalderen. Det viktigste plagg for menn var tunikaen, som hos alminnelige folk var knekort, hos fornemme personer fotsid. Kvinnene brukte lenge den romerske stola. Enkelte senromerske dagligdrakter som den såkalte dalmatika, en korsformet variant av tunikaen, ble etter hvert omformet til kirkelig bruk og preger også vår egen tids geistlige drakter.

I Europa utenom Det østromerske riket var det mannsdraktens sko og benklær som varierte mest. Gallernes bukser kunne være knekorte eller ankellange, germanernes bukser hadde lange ben. Dessuten brukte man hoser, som opprinnelig bare dekket leggen. De kunne være av vadmel og krevde da sko, men oftest ser det ut til at de har vært av skinn. Mannsdrakten bestod ellers av en kort kjortel, av snitt som lignet tunikaens. Under romersk innflytelse ble den videre og lengre, fikk gjerne lange ermer og ble brukt med belte. En knekort kjortel var for øvrig de lavere klassers arbeidsdrakt gjennom hele middelalderen. Ytterplagget var en kappe. Kvinnedrakten bestod av serk og lang kjortel. Dertil hørte kappe, og på hodet et hodelin.

Under bysantinsk påvirkning ble mannsdrakten på 1100-tallet lang. På 1200-tallet kunne både menn og kvinner bruke en lang, løstsittende overkjortel som enten var ermeløs eller hadde hengeermer; ofte ble kappen overflødig. Under den lange kjortelen bar menn en skjorte, lange hoser og et skrevklede.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.