Eldre tegning av klengstue
Snittegning som viser klengstua ved skogplanteskolen på Guldbergaunet på Steinkjer i Trøndelag, slik anlegget skulle bli etter ei påbygging som ble foreslått i 1887. Denne klengstua ble bygd i 1880, etter ei skisse som ble utarbeidet av forstassistent Nicolay Martens (1842-1905). Merk at snittegninga antyder ei klengstue der konglene ble tørket på hyller, et såkalt hjellesystem, mens ei samtidig plantegning antyder et trommelsystem. Museet har også en modell som sannsynligvis er lagd tidlig på 1900-tallet, som tyder at klengstua på Steinkjer da hadde et hjellesystem.
Digitalt Museum.
Lisens: CC BY NC ND 4.0

Klengstue er eit lite hus innretta til frøklenging. Klenging er det å få frø av gran eller furu til å losne frå frøskjela ved å tørke konglane.

Faktaboks

Etymologi

av tysk ‘få til å springe ut med klingande lyd’

Også kjent som

klengstove

I dag foregår det klenging i forbindelse med Skogfrøverkets langsiktige foredlingsprogram for gran, furu og fjelledelgran, frøforsyning av bjørk og svartor og frøproduksjon og bevaring av frø av sibirlerk, nobelgran, contortafuru (vrifuru), engelmannsgran, sitkagran og lutzgran.

Før konglesankingen kan starte skal prøver av konglene sendes til Skogfrøverket for analyse og sjekkes for spireevne og holdbarhet. Konglene måles for vanninnhold, det gjøres en røntgenanalyse av frøet og det testes for spireevne.

For å unngå at konglene åpner seg eller at det går varmegang i konglene, blir sekkene med innsamlede kongler lagret tørt, luftig og kaldt.

Frøene frigjøres fra konglene gjennom en omfattende tørkeprosess, i det som kalles klenging. Konglene tørkes i trommelklenger i fem til åtte timer, litt avhengig av hvor mange kongler det er og hvor fuktige de er. Klengingen starter ved 35 grader , og temperaturen økes gradvis etterhvert som fuktigheten i konglene avtar. Klengeprosessen avsluttes når temperaturen i klenga når cirka 55 grader. Det er den tørre og varme luften som får kongleskjellene til å åpne seg, og frøene faller ut gjennom de perforerte trommelveggene.

Resultatet av klengingen kalles frøhams, og består av matet og umatet frø, samt urenheter som kongleskjell, barnåler, frøvinger, stilk og harpiks. Etter flere runder med klenging av frøhamsen (grovrens, finrens, fjerning av harpiks og tørking av selve frøet) sitter man igjen med rent og spiredyktig frø som så oppbevares på fryselager eller frølager.

Modne gran- og furufrø av god kvalitet og med lavt vanninnhold (5-8 prosent) kan lagres i 15-20 år uten at kvaliteten og spireevnen blir vesentlig forringet.

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg