slekt i soleiefamilien. Mest klatrende eller også opprette halvbusker med motsatte, ofte trekoblede eller fjærdelte blad, som i spissen ender i en slyngtråd. Blomsten er klokkeformet eller med åpen firebladet krone, enslig eller i klase. Frukten er nøttaktig med vedvarende håret griffel.

Av klematis er det ca. 250 arter, fordelt i alle tempererte strøk. Mange arter dyrkes som prydvekster på grunn av de ofte praktfulle blomstene. Noen klatrer ikke, f.eks. stivklematis, C. recta. Andre klatrer ved hjelp av slyngtrådene og har varierende blomsterstørrelse. Små blomster har bl.a. C. flammula, C. paniculata og tysk klematis, C. vitalba (særlig hardfør).

Storblomstrede klematis er de mest ettertraktede, som f.eks. den middels hardføre hybriden jackmanklematis, C.xjackmanii, som finnes i mange former og farger.

Middelstore blomster har alpeklematis, C. alpina, som er svært hardfør. Bergklematis, C. montana, særlig varieteten C. montanavar. rubens er meget hardfør og vakker, og brukes bl.a. til driving i gartnerier. C. viticella (hardfør) og særlig varieteten C. viticellavar.kermesina med sine livlig mørkerøde blomster er også ofte plantet. Gullklematis, C. tangutica, har gull-gule, nesten ballongformede blomster. De fleste klematisartene krever dekking om vinteren. De er lette å formere med frø.

Skogranke er en klatrende plante med hvitgule blomster. Den vokser vill i Norge, men er meget sjelden, bare funnet noen få steder i Gudbrandsdalen.

Alpeklematis er svartelistet og utgjør en svært høy økologisk risiko i Norge. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.