målklave – åkerpasser – Store norske leksikon

Åkerpasser av vanlig type fra Trøndelag.

Av Sverresborg Trøndelag Folkemuseum.

Lisens: Begrenset gjenbruk

En målklave er en stor passer av tre til å måle åker med. Den har form som en A, der det ene benet er forlenget til et håndtak på toppen. Under målingen svingte man klaven rundt fra det ene benet til det andre. Man måtte passe på at man beveget seg langs en rett linje.

Faktaboks

Også kjent som: åkerklave, skrevar

Etter at det metriske systemet ble innført i 1875, var avstanden mellom de to spissene vanligvis 2 meter. Tidligere ble stang brukt som lengdemål ved jordmåling. Lengden på en stang varierte fra område til område.

Bruken

Målklaven ble først og fremst brukt til å måle opp åkerareal. Husmennene hadde gjerne plikt til å skjære et visst areal med korn hver høst. Arbeidet kunne også settes bort på akkord. I Trøndelag ble det noen steder regnet som et dagsverk å skjære en tolvfemning, dvs. et åkerstykke som var 12 x 12 stangruter. Andre mente at å skjære en mæling på 14 x 14 stenger var et passe dagsverk. Lengden på en stang i Trøndelag var 2,21 meter.

Klaven ble også brukt hvis man ønsket å måle opp et areal man for eksempel ville benytte til poteter eller neper.

Litteratur

Visted, Kristofer og Hilmar Stigum (1975). Vår gamle bondekultur bd. 1. J. W. Cappelens forlag.
Steinnes, Asgaut (1936). Mål, vekt og verderekning i Noreg. Nordisk kultur XXX. H. Aschehoug & Co.s Forlag.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Tradisjonelle landbruksredskaper

Bjørn Bækkelund

Anno Norsk Skogmuseum