Klassisisme  er en ånds-, smaks- og stilretning som griper tilbake til gresk-romersk tid.

Skillet mellom klassisismens første og annen periode er tydeligst innen kunsthåndverk. Begge er preget av greske og romerske arkitekturdetaljer: meanderborder, søyler, eggstaver, tannsnitt og så videre. Perioden kan likevel deles i to:

  1. Louis-seize-stilen var lys pastellpreget i interiør og detalj (malt tre, gull og hvitt).
  2. Empirestilen var tyngre i formene og fyldigere i fargeskalaen (mahogni, rødt og grønt).

Etter den første verdenskrig var det en utvikling med tydelige klassisistiske drag i arkitektur og kunstindustri som har gitt betegnelsen 1920-årenes klassisisme eller nyklassisisme. Forskningen på dette området ble i 1960- og 1970-årene stimulert blant annet ved Europarådets store utstilling, The Age of Neo-Classicism, i London (1972). I 1980-årene så man en ny klassisisme, der de postmodernistiske formgiverne nok en gang tok i bruk det klassisistiske formspråket, om enn i en noe omarbeidet versjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.