Kjemiteknisk operasjon som går ut på å skille oppknuste, faste stoffer i fraksjoner, slik at partiklene i hver fraksjon er av noenlunde jevn størrelse. Formålet med klassifiseringen er således det samme som med sikting.

Materialet som skal klassifiseres, oppslemmes i en væske (oftest vann) eller gass (oftest luft). Metoden virker ved at de grovere partiklene synker til bunns, mens de finere partiklene føres bort med den strømmende væsken eller gassen. Ved å seriekoble flere klassifiseringsapparater kan man få utskilt fraksjoner med avtagende partikkelstørrelse.

Også klassifisering av faste stoffer på grunnlag av forskjellig densitet kan utføres etter samme fremgangsmåte; her sedimenterer de tyngre partikler, mens de lettere følger det flytende medium. Tradisjonell gullvasking med vaskepanne er et godt eksempel på prinsippet.

Ved behandling av store stoffmengder med liten partikkelstørrelse er klassifisering ofte fordelaktig sammenlignet med sikting. Det viktigste anvendelsesområde er oppredning av malmer. Det finnes et stort antall apparattyper for klassifisering. De er av meget forskjellig konstruksjon, dels basert på anvendelse av tyngdekraft, dels på sentrifugalkraft.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.