Klasseromsinteraksjon omfattar relasjonar mellom lærarar og elevar, og mellom elevar, i klasserommet (Pianta, Hamre og Allen, 2012). Interaksjonen mellom lærarar og elevar er eit sentralt aspekt ved klasseleiing, og har vist klar samanheng med elevane si læring sosialt og fagleg. Korleis lærarar organiserer klasseromsaktivitetar og relasjonen lærarane har med elevane, er òg mellom dei viktigaste faktorane for å utvikle eit støttande læringsmiljø, inkludert å førebygge mobbing.
Dei seinare åra har ein fått auka merksemd på interaksjonen mellom lærarar og elevar i klasserommet, og betydninga desse relasjonane har for å skape effektive læringsprosessar for elevane. Ei rekke teoretiske modellar skildrar dette viktige aspektet ved undervisningskvalitet (for eksempel Kunter & Baumert, 2006; Pianta et al. 2012; Wubbels et al. 2015). Desse modellane kan vere generelle, eller knytt til spesifikke fag, men har det til felles at dei deler læraren si åtferd i klasserommet i delområder. Det er noko variasjon i talet på underkategoriar, men i hovudsak kan ein dele i tre områder: affektiv støtte, organisering av klasserommet og støtte knytt til læring. Ikkje alle teoretiske perspektiv vektlegg alle tre områda, og andre har fleire delkategoriar innan ein eller fleire av hovudkategoriane. Ein kan såleis til dømes dele i emosjonell støtte, klasseromsorganisering og læringsstøtte (Pianta et al. 2012). Kvart av desse aspekta har alderstilpassa underkategoriar.
Kommentarar
Kommentarar til artikkelen blir synleg for alle. Ikkje skriv inn sensitive opplysningar, for eksempel helseopplysningar. Fagansvarleg eller redaktør svarar når dei kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logga inn for å kommentere.