Konvensjonell ammunisjonstype som består av en beholder og mange mindre høyeksplosive sprenglegemer, såkalte småbomber. Én beholder kan inneholde flere hundre småbomber.

Mens klasebomber tidligere har vært brukt som antipersonell-våpen, og mot pansrede kjøretøy, er enhver bruk av klasebomber i dag sterkt stigmatisert og redusert. Dette skyldes at våpenet rammer sivile uforholdsmessig hardt både under og lenge etter at krigshandlingene har tatt slutt. Ved bruk blir småbombene frigjort fra beholderen i luften, og sprer seg over et stort område. Med et stort nedslagsområde er det vanskelig å unngå sivile tap. I tillegg vet man av erfaring at en betydelig andel av småbombene ofte ikke detonerer ved anslag (Se M85 - Analysis of Reliability). Resultatet er at én enkelt klasebombe kan etterlate mange farlige blindgjengere som kan eksplodere ved berøring selv flere tiår senere.

For å få slutt på de menneskelige lidelsene slik ammunisjon har medført gjennom flere tiårs bruk, vedtok 107 stater i 2008 en internasjonal avtale, The Convention on Cluster Munitions, som forbyr all produksjon, lagring, eksport og bruk av klasebomber. 

Borrrie, John. (2009) Unacceptable Harm: A history of How the Treaty to Ban Cluster Munitions Was Won. United Nations Publications UNIDIR

M85 - Analysis of Reliability. (2007). Norwegian People's Aid. Les rapporten i fulltekst.

Nystuen, Gro & Stuart Casey-Maslen (2010). The Convention on Cluster Munitions: A Commentary. (Oxford Commentaries on International Law).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.