Klannere, insektfamilie i ordenen biller. Ca. 700 arter er kjent i verden, hvorav ca. 25 fra Norge. De er middelstore biller med brunsvarte, langhårete larver. I naturen lever de bl.a. av inntørkede dyrekadavre, tørre insekter, hår eller fjær. I hus og lagre opptrer de ofte som skadedyr. Mange arter har spredt seg med mennesket over hele verden, og stadig får nye arter fotfeste innendørs i Norge.

Den vanligste arten er fleskeklanner (fleskebille), som stort sett lever av dyriske stoffer, særlig åtsler og tørkede kjøtt- og fiskerester, f.eks. spekekjøtt, fenalår, huder og tørrfisk. I hus finnes den ofte også på kjøkken og i spiskammer, da den kan leve av brødsmuler o.l. Den 7–9 mm lange og svarte billen er lett kjennelig på det grå tverrbåndet med seks svarte prikker over forreste del av dekkvingene.

Den nærstående tørrfiskbillen kan gjøre stor skade på tørrfisk. Pelsverk, skinn, ullstoffer, natursilke, utstoppede dyr og insektsamlinger kan bli skadd av larvene til pelsbille. Billen er 4–5 mm lang, brunsvart med en hvit prikk på dekkvingene. Larven blir opptil 1 cm, brun og håret med en stor, penselformet hårdusk bakerst. Arten lever og formerer seg i naturen, men også i fuglereir, musebol og i sprekker med næringsrikt avfall.

Teppebille og museumsbille er 2–3 mm lange, svarte biller med grå og gulbrune, flekkete tverrbånd og 3–4 mm gulbrune, hårete larver. Billene, som finnes på blomster, flyr inn i hus, hvor larvene til teppebillen lever på tøyer o.l. og museumsbillen på preparerte insekter og andre dyr.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.