Klaner er mest kjent fra det skotske høyland. I Irland, hvorfra høylandene ble erobret, var den fundamentale politiske enheten «folket» (tuath), som hadde et landområde og var styrt av en konge (rí). Innenfor en tuath, som også var en religiøs gruppe, var det forskjellige familier (fine) av individer som man antok hadde felles stamfar. Flere tuatha kunne samlet danne et «stor-folk» (mórtuath), som hadde en overkonge (ruirí). Utviklingen i Skottland er uklar pga. manglende kilder, men det synes som høylandenes klansystem er utviklet av familien; det skotskgæliske ord for klan er også fine. Klanen bestod av folk som mente å ha felles stamfar og folk som, skjønt de var av annen opprinnelse, var blitt avhengige av klanen og bodde på dens land. Den hadde en høvding (ceann-fine, ceann-cinnidh). Hans nærmeste slektninger var leilendinger av høyere klasse. Under dem stod de alminnelige leilendinger. Klanen hadde felles navn, som ofte begynte med Mac, sønn. Hvor gammelt klansystemet er, er usikkert, men det er yngre enn alminnelig antatt. Flere klaner er av norsk opprinnelse, f.eks. Gunn fra Katanas, Lamont (norrønt lǫgmaðr,) MacAmhlaibh (Macaulay, norrønt Áleifr). Den store klanen Macleod nedstammer fra Ljótr, sønn av Olav, konge på Man (1200-tallet), og har to hovedgrener, Síol Thormoid (Þormunds etterkommere) og Síol Thorcuill (Þorkells etterkommere). Høvdingen for den første av disse, som har tittelen Macleod of Macleod, eier fremdeles slottet Dunvegan på Skye, Skottlands eldste bebodde bygning. Flere klaner er også av anglonormannisk opprinnelse.

Hver klan har sine egne farger og mønstre (se tartan og kilt), og mange har også sine egne krigsrop. Klansystemet kom i konflikt med føydalsystemet som hersket i det skotske lavlandet og England, men holdt seg til 1745, da det ble opphevet etter høylendingenes støtte til Stuartenes opprør. Klanfølelsen er imidlertid ennå levende; høvdingen er meget ansett, og klanmøter holdes med visse mellomrom.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.