Store norske leksikon
Artikkelstart
Klaffehorn er et messinginstrument stemt i b eller c med fem til ti klaffer. Klaffehorn ble oppfunnet i 1810 av irlenderen Joseph Halliday. Klaffehornet hadde kromatisk skala og ble dermed langt mer anvendelig for melodisk spill enn naturhornet. Klaffehornet ble brukt i Storbritannia og på kontinentet til andre halvdel av 1800-tallet, da ventilhornet med en renere klang overtok.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.