Kjevlesopp er en art i rekken sekksporesopp og hører til ordenen Clavicipitales.

Kjevlesoppen lever som parasitt på gress, særlig hundegress og timotei.

Den har et stroma som først danner et hvitt, så gult mansjettaktig belegg på bladsliren. Det hvite stadiet produserer hannlige sporer, spermatier.

Ei flue i slekt Phorbia tiltrekkes av soppens lukt og farge. Den spiser på laget som danner spermatier og får disse på kroppen, samtidig som den legger noen få egg. Dersom flua lander og legger egg på et annet hvitt stroma kan spermatiene befrukte hunnlige hyfer. Da blir stroma gult til oransje og inneholder tallrike fruktlegemer (perithecier) som har munninger som ser ut som ørsmå vorter. Her produseres kjønnete ascosporer. Samtidig spiser fluelarvene opp noe av stroma før de blir til pupper og voksne fluer. På mange måter ofrer soppen litt av seg selv for å holde de befruktende fluene i live.

Soppmycelet er flerårig (systemisk) i vertsplantens basale deler. Stråene som angripes, blomstrer ikke, men soppen spiller vanligvis liten praktisk rolle. Soppmycelet produserer giftstoffer som likner dem vi finner i slaktingen meldrøye. Dette gjør at beitende dyr unngår å spise gress som er infisert av kjevlesopp. Da vil soppen beskytte graset mot beiting.

Den siste store oppblomstringen av kjevlesopp var i 1948.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.