Glandulae, organer eller vev av epitelceller som har spesiell evne til å oppta råmaterialer fra blodet, bearbeide disse og lagre sluttproduktene, som senere utskilles (sekretoriske celler).

Kjertler utvikles i fosterlivet fra epitelkledde kroppsflater ved at strenger av epitelvev vokser ned i det underliggende bindevev. Enkeltstående sekretoriske celler i et epitel kan fungere som kjertelenheter uten å danne organer eller sammenhengende vev, f.eks. slimproduserende celler i fordøyelseskanal og luftveier.

Det skilles mellom åpne eller eksokrine kjertler, som har beholdt forbindelsen til en epitelkledd kroppsflate (slimhinne eller hud) i form av epitelkledde utførselsganger der produktene tømmes ut, og lukkede eller endokrine kjertler, som mangler utførselsganger, men avgir sine produkter (hormoner) via blod- og lymfeårer.

Kjertlene har viktige oppgaver som produsenter av nødvendige stoffer for kroppens funksjon (slim, spytt, bukspytt, galle, tarmsafter, hormoner), eller de skiller ut substanser som organismen har overskudd av eller ikke har bruk for (svette, urin). Åpne kjertlers funksjon kalles sekresjon, når produktet, sekretet, brukes i organismen. Hvis det gjelder avfallsprodukter som må fjernes, taler man om ekskresjon og ekskreter, f.eks. urin. Sekretoriske celler i åpne kjertler er samlet i såkalte endestykker omkring et hulrom, som det avsondrede produkt samles i. På grunnlag av formen på hulrommet skjelner man mellom rørformede (tubulære) og blæreformede (alveolære) kjertler.

Kjertler kan være enkle eller forgrenede, sammensatte. Utførselsgangene fra forgrenede kjertler, f.eks. spyttkjertlene, løper til sist sammen til en hovedutførselsgang. Små kjertler, som de fleste svettkjertler, er bygd som et enkelt ugrenet rør med blind ende (endestykke) og utførselsgang som munner ut på hudoverflaten. De fleste sekretoriske celler gjennomgår faser vekslende mellom aktivitet og hvile. Kjertler der cellenes sekresjonsprodukter settes fri ved at cellene som helhet går til grunne og avstøtes, betegnes holokrine (f.eks. hudens talgkjertler).

Også de organer der kjønnscellene utvikles, kalles kjertler (kjønns-«kjertler», kim-«kjertler» som er det samme som gonader), men de er sammensatte organer hvor bare de deler som produserer kjønnshormoner, har kjertelfunksjon; produksjonen av kjønnsceller regnes ikke som egentlig kjertelfunksjon. Lymfeknuter eller itler kalles feilaktig kjertler, særlig når de er sykelig forstørret.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.