kjernevåpen – biologiske skadevirkninger

De biologiske skadevirkningene av en kjernefysisk eksplosjon skyldes dels direkte trykkvirkning, varmestråling og ioniserende stråling, dels brannstormen og dels det radioaktive nedfallet. I bombens umiddelbare nærhet blir alt levende drept eller skadd på grunn av en kombinasjon av trykk, varme og stråling. De overlevende organismene eller de som utsettes for nedfall, får skader i cellenes makromolekyler, særlig arvestoffet. Hos mennesker fører skader i kroppscellene til forstyrrelser i organenes struktur og funksjon, og på lengre sikt kreft. Skader i kimcellene kan føre til arvelig sykdom hos avkommet i første eller i senere generasjoner.

Den akutte skaden på kroppen er foruten forbrenninger og kvestelser på grunn av sammenstyrtede bygninger o.l., strålesyke. Den melder seg med kvalme, diaré og slapphet i løpet av de første dagene, senere feber og blødning fra tarmen. Dødsfall inntreffer avhengig av stråledosen (egentlig dose-ekvivalenten) innen noen uker. Doser under 0,5 sievert (Sv) gir få akutte symptomer, 0,5–6 Sv gir strålesyke, 4,5 Sv gir 50 % dødelighet, mens ingen overlever doser over 6 Sv. (Nyere beregninger for Hiroshima-bomben tyder på at 50 %-dosen kan være så lav som 1,5 Sv.)

Kunnskap om sene skadevirkninger kommer først og fremst fra undersøkelser av de overlevende i Hiroshima og Nagasaki og deres barn, men også fra stråleulykker og medisinsk bruk av stråling. Vi vet at atombombene førte til kreft (leukemi, ondartet føflekksvulst, kreft i skjoldbruskkjertel, bryst, lunge og mage), linsefordunkling i øyet, kromosomskade i hvite blodceller (lymfocytter), og dessuten mindre hode samt psykisk utviklingshemning hos dem som ble bestrålt i mors liv som fostre. Antagelig førte bombene også til kreft i spiserør, tykktarm, spyttkjertel, urinveiene og til ondartet lymfeknutesvulst samt visse immunologiske forandringer. Undersøkelsene har ikke vist økning av kronisk, lymfatisk leukemi eller bensvulster, økt dødelighet på grunn av annen sykdom enn kreft, for tidlig alderdom inklusive hjerte-kar-sykdommer, manglende fruktbarhet, medfødt sykdom eller økt dødelighet hos barn i første generasjon. Fra eksperimenter med dyr vet vi at den ioniserende strålingen fra bombene og fra nedfallet må ha ført til arvestoffskader, selv om dosene de overlevende fikk, ikke har ført til påviselig skade. (Små økninger er vanskelige å måle, fordi alle mennesker bærer på muterte gener som fører til at mellom 5 og 10 % av alle barn har en arvelig betinget sykdom eller utviklingsfeil.)

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.