kjernesopper

Perithecier hos kjernesoppen Rosellinia.
perithecier av . CC BY NC SA 3.0
Stroma (hvitt) med perithecier (svarte prikker) hos knappsopp (Poronia punctata).
stroma av . CC BY NC SA 3.0

Kjernesopper, omfatter sopper av underrekken ekte sekksporesopper (Pezizomycotina) fordelt på flere klasser og ordener. En mengde slekter og arter i Norge, for det meste små og uanselige sopper, ofte svarte.

Faktaboks

kjernesopper
Pyrenomycetidae
Også kjent som
Pyrenomycetidae

Voksested og parasitt

De fleste vokser på dødt plantemateriale, mens noen er planteparasitter og noen få parasitter på insekter.

Av planteparasittene er Nectria-arter, skurvsopp og Claviceps purpurea (se meldrøye), de største skadevolderne. Nectria- og Venturia-arter gjør spesielt stor skade på frukttrær, mens meldrøye (Claviceps purpurea) gjør kornet giftig. Snylteklubber parasitterer insekter eller andre sopper. Mest iøynefallende er rød åmeklubbe, Cordyceps militaris, som snylter på larver av sommerfugler.

Beskrivelse

Kjernesopper har flaskeformede fruktlegemer, perithecier, oftest bare 0,5–3 mm store. Men hos mange arter sitter peritheciene samlet i et hardt felles vev, stroma, som kan bli flere centimeter. Inne i peritheciene dannes sporesekkene med de kjønnete ascussporene. En mengde arter danner i tillegg konidier (ukjønnete sporer) av en eller to typer, og det er i konidiestadiet soppen oftest har sin parasittære fase. Av praktiske hensyn klassifiseres ofte konidiestadiene som egne formslekter under de imperfekte soppene.

Beltekullsopp

En av våre største arter er beltekullsopp, Daldinia concentrica, som har svarte stromata på størrelse med kastanjer og vokser på døde løvtrestammer. Stubbehorn, Xylaria hypoxylon, er gevir- eller buskformet, opptil 7 cm høy og opptrer i store mengder på gamle løvtrestubber i sørnorske kyststrøk.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg