Kjernesopper, underklasse av klassen ekte sekksporesopper. En mengde slekter og arter i Norge, for det meste små og uanselige sopper, ofte svarte. De fleste vokser på dødt plantemateriale, mens noen er planteparasitter og noen få parasitter på insekter. Av planteparasittene er Nectria-arter, skurvsopp og Claviceps purpurea (se meldrøye), de største skadevolderne. Nectria- og Venturia-arter gjør spesielt stor skade på frukttrær, mens meldrøye (Claviceps purpurea) gjør kornet den vokser på giftig. Snylteklubber parasitterer insekter eller andre sopper. Mest iøynefallende er rød åmeklubbe, Cordyceps militaris, som snylter på larver av sommerfugler.

Kjernesopper har flaskeformede fruktlegemer, perithecier, oftest bare 0,5–3 mm store. Men hos mange arter sitter peritheciene samlet i et hardt felles vev, stroma, som kan bli flere centimeter. Inne i peritheciene dannes sporesekkene med de kjønnete ascussporene. En mengde arter danner i tillegg konidier (ukjønnete sporer) av en eller to typer, og det er i konidiestadiet soppen oftest har sin parasittære fase. Av praktiske hensyn klassifiseres ofte konidiestadiene som egne formslekter under de imperfekte soppene.

En av våre største arter er beltekullsopp, Daldinia concentrica, som har svarte stromata på størrelse med kastanjer og vokser på døde løvtrestammer. Stubbehorn, Xylaria hypoxylon, er gevir- eller buskformet, opptil 7 cm høy og opptrer i store mengder på gamle løvtrestubber i sørnorske kyststrøk.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.