Cellekjerne
Cellekjernen er bygget opp av en dobbelmembran med flere kjerneporer. Inni cellekjernen finnes nukleoplasma med arvestoffet.
Av /OpenStax CNX, Biology 2nd Edition, Biology 2e. 13. feb. 2019 .
Lisens: CC BY 4.0

Kjernelegeme, nucleolus, er et rundt legeme i cellekjernen som kan sees med lysmikroskop. Med et elektronmikroskop sees det som en tett kjerne av fibrer omgitt av et løsere lag korn, som er om lag 15 nanometer i diameter og rike på RNA (ribonukleinsyre). Kjernelegemet er ikke avgrenset av noen membran. Når cellekjernen deler seg oppløses kjernelegemet.

Faktaboks

Uttale

kj'ernelegme

Også kjent som

nukleol, latin og engelsk nucleolus

Normalt finnes det ett kjernelegeme i hver cellekjerne. Kjernelegemer er i menneskekroppens celler knyttet til ti kromosomer (fem ulike kromosompar) som inneholder såkalt nukleolære organisasjonssentre. De består av gener som koder for RNA i ribosomer. I kjernelegemet produseres ribosomalt RNA, som kombineres med protein til ribosomer. Ribosomene dannes i nesten ferdig form i kjernelegemet før de transporteres ut av kjernen til cytoplasma.

Celler som deler seg raskt, kan ha opptil ti små kjernelegemer. Det er fordi det tar litt tid etter celledelingen før de små kjernelegemene tilknyttet hvert enkelt nukleolære assosiasjonsenter har smeltet sammen til ett stort kjernelegeme.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg