Kjernelager er et lagringsmedium hvor hver bit lagres i liten rund magnet (toroide, som kan beskrives som en smultring). Kjernelager hadde en dominerende posisjon som datamaskinenes arbeidslager i perioden 1955 til 1975. Kjernelager ble erstattet med elektroniske lager, SRAM og DRAM.
Kjernelager beholder sitt datainnhold uten strømtilførsel, men har aldri spilt noen rolle som langtidslager på grunn av sin høye pris.
Minnekort fra 1960-tallet. Kjernene er sprø og en kan se at enkelte av dem er borte.
Kjernen er laget av ferritt, og lageret er også kalt ferrittlager. Toroidene er meget små, ca. en millimeter i diameter. Gjennom hver kjerne går det tre tråder, en for x- og y-retningene og en signalledning som går diagonalt. For å endre magnetiseringsretning må strømmen gjennom kjernen overstige en minimumsverdi. Strømpulsen i hver av ledningene i x- og y-retning velges slik at bare kjernen som får begge strømpulsene blir magnetisert eller skrevet.
Utlesing skjer på samme måte. En strømpuls sendes gjennom de x- og y-ledere som adresserer kjernen. Hvis kjernen får endret magnetiseringsretning kommer det en strømpuls i signaltråden. Dermed kan kjernens verdi bestemmes. En lest kjerne må skrives igjen umiddelbart.
Kjernelager ble produsert manuelt, dermed ble de forholdsvis kostbare.
Kjernelagerts lange periode som dominerende teknologi for arbeidslager har etterlatt språklige spor. Fortsatt kan arbeidslager omtales som core og core memory. Utskrift av innholdet i arbeidslager, for eksempel for å finne feil under programvareutvikling kalles core dump.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.