kjempebølger – Store norske leksikon

Kjempebølger er betydelig større havbølger enn de øvrige bølgene i et område. Kjempebølger defineres som bølger med dobbel høyde i forhold til det øvrige bølgesystemet, det vil si den signifikante bølgehøyden.

Faktaboks

Også kjent som: Abnorme bølger

Selve vitenskapen og forståelsen rundt dette fenomenet har pågått siden 1960-tallet, med et oppsving i forskningen på 1990-tallet etter Draupner-bølgen, en kjempebølge på rundt 25 meter som traff oljeriggen Draupner i Nordsjøen. Beretninger fra sjøfarende om slike bølger strekker seg derimot langt tilbake i tid.

Kjempebølger er destruktive når de oppstår, og kan være en fare for skipsfarten. Selv om fartøy bygget for åpne farvann skal tåle sterk sjøgang, er de ikke konstruert for denne typen fenomen.

Dannelse og kjennetegn

Kjempebølger oppstår ute i åpent hav, og skapes av krefter som vind, strøm, og tidevann. Dette skiller seg fra en tsunami, som er et resultat av ekstreme forskyvninger av vann fra jordskjelv og liknende. Tsunamien har svært høy bølgehastighet på rundt 800 km/t, omtrent 200 km bølgelengde, og en høyde på rundt 1 meter. Av den grunn merkes knapt tsunamier til sjøs, men blir til voldsom brottsjø når de møter kysten og grunnere vann.

Kjempebølgens prinsipp baserer seg på at bølgeenergien i et gitt område kan kulminere, og skape én bølge som er større og kraftigere enn de andre. Et eksempel på dette er en gruppe bølger med ulike hastigheter som hoper seg opp til én bølge, også kjent som konstruktiv interferens innenfor bølgelære. Sammenliknet med en tsunami, vil kjempebølger ha kort bølgelengde, lavere hastighet, og betydelig høyde, også kalt amplitude.

Dannelsen av slike bølger er styrt av en rekke tilfeldigheter, der vind-, strøm-, og tidevannsforhold ligger til rette for at bølgeenergien kan kulminere. Et kjennetegn ved kjempebølgen er at de oppstår spontant, uten noen konkrete forvarsel, og forsvinner kort tid etter dannelsen. Derfor finnes det lite fotografisk bevis for bølgene, men i nyere tid kan målestasjoner og satellitter registrere bølgene.

Enkelte farvann har riktig nok bedre forhold for slike bølger. Rundt Kapp det gode håp, vest av Storbritannia, og i Nordsjøen finnes det kryssende havstrømmer, bunnforhold og værmønster som i større grad kan framprovosere slike bølgefenomen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Maritimt leksikon

Andreas Osnes (Maritimt leksikon)