kjellersnegl

Kjellersneglen blir 7-10 centimeter lang. Den har ikke skall, og har åndehull til lungen bak midten av kappen. Fargen varierer en del, men den er vanligvis lysegul til brun, med mørkere flekker og marmorert forkropp. Sidene av kroppen er gråaktige, og den har en kjøl bakerst på kroppen. De to korte øyestilkene på hodet er blålige.

Individene er tvekjønnede, og kjønnsorganene er meget komplisert bygget. Under paringen befrukter to snegler hverandre gjensidig, og etterpå kan begge legge egg.

Kjellersnegl kommer opprinnelig fra middelhavslandene, men har i nyere tid spredt seg også til Vest-Europa. Den lever ofte i nærheten av mennesker, og kan blant annet finnes i kjellere, kloakk og veksthus. Kjellersneglen liker fuktige steder, og forekomst i kjeller kan tyde på at rommet er for fuktig. Når sneglene kryper, etterlater de seg et gult slim. De kan også gjøre seg flate og trenge inn gjennom sprekker. De spiser mest halvråtne planterester, sopp og alger. Utbredelsen av kjellersnegl i Norge er forholdsvis lite undersøkt.

• L.-H. Olsen og J. Sunesen. 2004. Små dyr i hus og hage. N.W.Damm, Oslo.

• lungesnegler
• landsnegler