I kjernefysikken forekommer kjedereaksjoner i forbindelse med fisjons- og fusjonsprosesser. Ved fisjon (kjernespaltning) av tunge kjerner – uran og transuraner – frigjøres nøytroner. Hvis et av disse nøytronene fanges inn av en annen atomkjerne og får denne til å fisjonere, har man en kjedereaksjon.

Hvis i gjennomsnitt ett nøytron fra hver fisjon forårsaker en ny fisjon, vil prosessen fortsette å løpe med konstant hastighet. Systemet kalles da kritisk. Det kalles underkritisk hvis mindre enn ett nøytron fra hver fisjon i gjennomsnitt utløser en ny fisjon, og overkritisk hvis det tilsvarende kreves mer enn ett nøytron. I et underkritisk system stanser kjedereaksjonen etter en tid. I et sterkt overkritisk system vil den øke eksplosjonsartet.

Fusjon (sammensmelting) av lette kjerner foregår bare hvis de to kjernene har stor nok energi til å komme i kontakt med hverandre. Slik energi oppnår de ved en temperatur mellom 10 og 100 mill. Kelvin. Ved sammensmeltingen frigjøres energi. For å få kjedereaksjonen til å løpe, må det som ved vanlig forbrenning innen systemet absorberes så mye av den frigjorte energien at tilstrekkelig høy temperatur opprettholdes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.