I kjernefysikken forekommer kjedereaksjoner i forbindelse med fisjons- og fusjonsprosesser. Ved fisjon (kjernespaltning) av tunge kjerner – uran og transuraner – frigjøres vanligvis i middel 2,5–3 nøytroner per spaltning. Hvis et av disse nøytronene fanges inn av en annen kjerne og får denne til å fisjonere, har man en kjedereaksjon. Hvis i gjennomsnitt ett nøytron fra hver fisjon forårsaker en ny fisjon, vil prosessen fortsette å løpe med konstant hastighet. Systemet kalles da kritisk. Det kalles underkritisk hvis mindre enn ett nøytron fra hver fisjon i gjennomsnitt utløser en ny fisjon, og overkritisk hvis det tilsvarende kreves mer enn ett nøytron. I et underkritisk system stanser kjedereaksjonen etter en tid. I et sterkt overkritisk system vil den øke eksplosjonsartet.

Fusjon (sammensmelting) av lette kjerner foregår bare hvis de to kjernene har stor nok energi til å komme i kontakt med hverandre. Slik energi oppnår de ved en temperatur mellom 10 og 100 mill. Kelvin. Ved sammensmeltingen frigjøres energi. For å få kjedereaksjonen til å løpe, må det som ved vanlig forbrenning innen systemet absorberes så mye av den frigjorte energien at tilstrekkelig høy temperatur opprettholdes. Se fisjon og fusjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.