Vanlig reaksjonsform. Typiske eksempler er mange autoksidasjons-, forbrennings-, eksplosjons- og polymerisasjonsreaksjoner.

Ved slike kjedereaksjoner dannes det først reaktive molekyler, radikaler eller ioner, de såkalte kjedebærere (initiering, startreaksjon, se initiator). Hver av disse reagerer under samtidig dannelse av en ny kjedebærer som gir den samme reaksjon igjen med dannelse av en ny kjedebærer osv. Denne kjede av like enkeltreaksjoner (propagering) fortsetter således av seg selv inntil den blir avbrutt av at kjedebæreren blir involvert i en eller annen sidereaksjon som forbruker den (terminering, avbruddsreaksjon).

Antall ganger enkeltreaksjonen gjentar seg for hver reaksjonskjede som startes, kalles den kinetiske kjedelengden, og den kan være fra noen få til flere millioner. Kjedereaksjoner er derfor meget følsomme overfor de såkalte inhibitorer, som er stoffer som reagerer raskt med de kjedebærerne som dannes ved initieringen og gir inaktive produkter med dem. Dette kan nesten fullstendig forhindre (inhibere) kjedereaksjonen. Antioksidanter er et typisk eksempel.

Kjedereaksjonshastigheten reduseres ofte av støvpartikler, som kan begunstige avbruddsreaksjonene. Antibankestoffet i blyholdig bilbensin antas å virke slik, idet det danner blyoksidstøv i sylindrene under forbrenningen. Når det ved enkeltreaksjonene i kjedereaksjonen ikke dannes én, men flere kjedebærere, vil reaksjonen forgrene seg og kunne ta et eksplosjonsartet forløp.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.