kjøttbeinmel

Kjøttbeinmel er et produkt av kjøtt- og beinavfall fra slakterier og kjøttforedlingsbedrifter. Kjøttbeinmel brukes til dyrefor, gjødsel og brensel.

Råstoffvolumet i 2022 var omkring 176 000 tonn kategori 3 biprodukter, som etter fettseparering og tørking blir kjøttbeinmel. Kategori 3 biprodukter har lav risiko for overføring av smitte/sykdommer og er laget av kropper og deler av dyr slaktet på slakterier for humankonsum.

Råstoffet blir sterilisert ved 133 grader i 20 minutter ved 2 bar trykk for å hindre smittespredning. Det kjemiske innholdet i kjøttbeinmel kan variere mye, alt etter utgangsmaterialet, men det inneholder vanligvis 45-50 prosent råprotein, 10-15 prosent fett og 25-40 prosent aske. Kjøttbeinmel er en god kilde for kalsium (7-10 prosent), fosfor (3-5 prosent), og flere andre mineraler. Hvis det er mye bein i råstoffet, er proteinkvaliteten dårligere enn for de fleste andre animalske proteinfôrmidler.

På grunn av den kraftige varmebehandlingen, kan fordøyeligheten av proteinet være lav. Etter utbruddet av kugalskap (bovin spongiform encefalopati), ble det fra 1990 ikke tillatt å bruke kjøttbeinmel til drøvtyggere. Dette forbudet ble fra 2001 utvidet til også å omfatte de andre matproduserende dyra.

I 2013 ble det tillatt å bruke kjøttbeinmel laget av svin og fjørfe til fisk, og i 2021 ble det tillatt å bruke kjøttbeinmel fra svin i fôr til fjørfe og motsatt. I praksis skjer ikke dette i Norge eller EU, da fabrikkene ikke har produksjonslinjer for dette ennå. Derfor blir kjøttbeinmel bare brukt i fôr til kjæledyr og pelsdyr. Resten blir solgt som gjødsel både i Norge og til utlandet, og noe blir levert til norsk sementindustri som brensel. Det blir produsert cirka 55 000 tonn kjøttbeinmel årlig i Norge.