Kiwai, folkegruppe i Papua Ny-Guinea, bosatt på sørkysten mellom elvene Pahoturi og Fly, langs elvebreddene og på øyer i elvedeltaene. De teller ca. 15 000 mennesker, og er delt i grupper som snakker sju innbyrdes uforståelige papuanske språk. Kulturelt er det flere likhetstrekk mellom kiwai og folkegruppene marind-anim og gogodala. Jorden er svært fruktbar, og hovednæringen er hagebruk. Det dyrkes bl.a. yams, taro, søtpoteter, bananer og kokospalmer. Dessuten drives det fiske, og jakt på villsvin, fugler (bl.a. kasuarer), slanger, øgler, krokodiller, skilpadder og dugong (sjøku). Tidligere drev kiwaiene utstrakt handel med folk både i innlandet og i Torresstredet. Deres mest verdsatte produkt var kanoer, som de utvekslet mot steinredskaper. I dag er vestlige forbruksvarer tilgjengelige.

Kiwaiene er organisert i totemiske, patrilineære klaner, og selv om menn sies å «eie» jorden de dyrker, kan den ikke føres ut av klanen. Siden ekteskap innen klanen er forbudt, innebærer dette at kvinner utelukkes fra å eie jord. Noe sentralt politisk lederskap finnes ikke. Klanoverhodene er gjerne fremtredende, middelaldrende menn; når kreftene svinner, tar yngre over. Det rituelle livet er rikt og omfatter hemmelige innvielses-, døds- og fruktbarhetskulter. Konflikter er vanlige i denne delen av Ny-Guinea. Sammenstøt mellom nære naboer og grupper forbundet gjennom ekteskap leder sjelden til mange dødsfall, men i strider mellom etablerte fiender er det tradisjon for å drepe så mange som mulig, ødelegge all eiendom og bringe hodene til de drepte med seg hjem.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.