kiselalger – fossile kiselalger

Kiselalger (diatoméer) spiller en betydelig rolle i kiselsyreomsetningen. Kiselsyre tilføres bunnen av verdenshavene ved at skall fra døde, planktoniske kiselalger sammen med radiolarier, kiselflagellater og kiselnåler fra svamper synker til bunns. Diatoméskall dominerer i de kalde klimasoners havbunnsavsetninger. Kiselgur er dannet overveiende av diatoméskall avsatt i ferskvann, særlig fra tertiær. Fossile kiselalger er kjent tilbake til juratiden. De spiller en betydelig rolle i mikropaleontologien, særlig for aldersbestemmelse av dyphavssedimenter. Mange er meget følsomme med hensyn til vannets saltholdighet (salt-, brakk- og ferskvannsformer), og de brukes derfor i en rekke paleoøkologiske studier. Et eksempel er studiet av kystnære avsetninger fra kvartær, der slike arter benyttes til å gi opplysninger om endringer i strandlinjenivået.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.