kiselalger – fossile kiselalger

Kiselalger (diatoméer) spiller en betydelig rolle i kiselsyreomsetningen. Kiselsyre tilføres bunnen av verdenshavene ved at skall fra døde, planktoniske kiselalger sammen med radiolarier, kiselflagellater og kiselnåler fra svamper synker til bunns. Diatoméskall dominerer i de kalde klimasoners havbunnsavsetninger. Kiselgur er dannet overveiende av diatoméskall avsatt i ferskvann, særlig fra tertiær. Fossile kiselalger er kjent tilbake til juratiden. De spiller en betydelig rolle i mikropaleontologien, særlig for aldersbestemmelse av dyphavssedimenter. Mange er meget følsomme med hensyn til vannets saltholdighet (salt-, brakk- og ferskvannsformer), og de brukes derfor i en rekke paleoøkologiske studier. Et eksempel er studiet av kystnære avsetninger fra kvartær, der slike arter benyttes til å gi opplysninger om endringer i strandlinjenivået.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.