(av kir- og gr. 'virke'), egentlig den del av legebehandlingen som blir utøvd ved operasjoner, bruk av bandasjer, forbindinger osv., samt læren om de sykdomsformer og skader som blir gjort til gjenstand for slik behandling.

Kirurgien lå på et relativt høyt nivå i enkelte oldtidssamfunn, bl.a. i Egypt, men utviklet seg til å bli et håndverk for barberere (bartskjærere), bademestere og omreisende operatører. Fra 1600-tallet gikk utviklingen av kirurgien raskere. På midten av 1800-tallet ble bedøvelse med eter (nafta) og kloroform innført, og i slutten av 1860-årene begynte J. Listers antiseptiske sårbehandling, så infeksjon av sår og sårfeber kunne reduseres. Disse to reformene var av epokegjørende betydning for kirurgien, som siden har utviklet seg med rivende fart. Etter hvert er stadig flere sykdommer dratt inn under kirurgiens område. Smertefrihet, utelukkelse av sårinfeksjon og transplantasjoner karakteriserer nåtidens operative kirurgi. Metoden til å unngå sårinfeksjon under operasjon har fra den opprinnelige antiseptiske forandret seg til den aseptiske, dvs. at alt som kommer i berøring med såret, som instrumenter, hender, operasjonsfelt, forbindingsstoffer m.m., blir gjort sterilt (bakteriefritt).

Kirurgien har ikke minst i de senere år gjort sterke fremskritt, dels takket være nye metoder og ny teknikk, dels ved innsats fra andre vitenskapelige disipliner som biokjemi, fysiologi, elektronikk, bakteriologi, immunologi, farmakologi, anestesiologi og strålebiologi. Den moderne kirurgi stiller store krav til lokaler, utstyr og teknikk.

Av nyere viktige fremskritt nevnes lokalbedøvelse, som har fått en utstrakt anvendelse, hypotermi, dvs. nedkjøling av hele pasienten eller et enkelt organ under operasjonen, f.eks. hjernen, som derved kan være uten blodtilførsel i lengre tid enn normalt, osteosyntese (dvs. operativ bruddbehandling), laparoskopi («kikkhullskirurgi»), mikrokirurgi, bruk av operasjonsmikroskop i nevrokirurgi og karkirurgi, hjertekirurgi, hjerte-lunge-maskin og transplantasjonskirurgi. Sist, men ikke minst, er den preoperative vurdering og behandling blitt sikrere, og den postoperative kontroll og behandling med væske, elektrolytter og næringsstoffer er blitt høyt utviklet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.